Pengenytt har trålet statistikk for å sette opp en stor oversikt over hvilke indeksfond du kan kjøpe, og den viser store prisforskjeller.
90.000 norske personkunder hadde til sammen drøye ni milliarder kroner i indeksfond ved inngangen til august, viser tall Pengenytt har hentet fra Verdipapirfondenes forening (VFF).
Dette utgjør om lag syv prosent av det vi har investert i aksjefond.
For de av dere som ikke vet hva et indeksfond er, så er det et verdipapirfond som i størst mulig grad prøver å speile avkastningen til en utvalgt referanseindeks (les mer om det nederst i saken).
I tabellen under kan du se alle indeksfondene sortert etter hvilken region de investerer i, og deretter etter hva de koster i årlig forvaltning, hvor det billigste er øverst.
Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond
Fond kan følge ulike indekser i samme land
Vær imidlertid obs på at indeksfond som investerer i samme region eller land kan følge ulike indekser.
Hvis vi for eksempel ser på dem som investerer i norske aksjer, så følger tre av dem (Nordnet Superfondet, XACT og Pluss Indeks) OBX-indeksen. Den består av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs.
De andre fire følger Hovedindeksen, som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs.
Sjekk derfor nøkkelinformasjonen til fondet før du handler.
Les også: Forbrukerrådet er sterkt kritisk til bankenes fondssalg
Til opplysning: Dette er den første av i alt tre artikler som tar for seg investeringer i aktive versus passive fond. De to siste blir publisert i neste uke.
Kilder: VFF, Morningstar og nøkkelinformasjonen til de ulike fondene
Annonse:
Derfor er indeksfond best for de fleste
Som nevnt tidligere skal et indeksfond speile avkastningen til en bestemt indeks.
Denne referanseindeksen, for eksempel hovedindeksen på Oslo Børs, sier noe om hvilken avkastning investorene som helhet i det aktuelle markedet oppnår, før kostnader.
I dette tilfellet blir det da gjennomsnittsavkastningen til alle som eier aksjer notert på Oslo Børs.
I teorien betyr det at dersom en investor skal gjøre det bedre enn indeksen, må en annen gjøre det dårligere enn indeksen.
I sin søken etter å gjøre det bedre enn den gjennomsnittlige investor på Oslo Børs eller andre steder, vil aktive investorer pådra seg kostnader til både analyser og til langt flere transaksjoner enn de passive investorene.
Men i gjennomsnitt vil også de aktive oppnå markedsavkastningen, minus sine kostnader.
Ettersom indeksfond har betydelig lavere kostnader enn aktivt forvaltede aksjefond, vil førstnevnte derfor gjøre det bedre enn det gjennomsnittlige aktive fondet. Og forskjellene blir mer synlig jo lengre sparehorisonten er.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?
Fra 1. september kan du investere via aksjesparekonto
Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
Kommentar: Hvorfor sparer ikke flere foreldre barnas penger i aksjemarkedet?
