I en undersøkelse gjort for Gjensidige svarer én av tre at de har vært i konflikt med naboen. Hele én av ti har måttet ty til advokat for å løse konflikten. Våren er høysesong for nabokrangling.
Annonse:
For mange er fridagene i mai en gyllen mulighet til å få gjort unna vårrengjøringen i hagen.
Hos forsikringsselskapene merkes dette på at antall henvendelser om hjelp til å løse nabokrangler øker.
Gjensidige har nylig spurt sine kunder hva de vanligste tvistene går ut på.
Kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo. Foto: Gjensidige
– I undersøkelsen svarer flest at det er støy som er årsak til at de har hatt en konflikt med naboen, etterfulgt av beplantning, vei og tomtegrenser, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige i en pressemelding.
I tillegg til at ti prosent av de spurte svarer at de har involvert advokat, svarer like mange at det har gått så langt at de har vurdert det.
– Vår erfaring er at det spesielt er i saker med trær og beplantning, veirettigheter og uklare eiendomsgrenser det oftest går så langt at advokathjelp blir nødvendig, oppgir Eklo.
– Et eksempel kan være når nye naboer flytter inn og ikke har samme oppfatning om trær og beplantning, eller ikke er klar over muntlige vei- og eiendomsrettigheter forrige eier hadde med naboene, sier han, og legger til:
– En del benytter også ferier og fridager til hagearbeid. Når naboen kommer hjem og oppdager at tre eller hekk er saget ned, blir det fort reaksjoner.
Les også: Trær på naboeiendommen – Hvilke regler gjelder?
Krangler for 30 millioner kroner i året
Naboloven, eller grannelova som den heter på nynorsk, har til hensikt å regulere rettsforholdet mellom naboer.
Hovedprinsippet der er at «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom».
Det innebærer blant annet at du må varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging.
– I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo.
– Noe så enkelt som å varsle naboene eller ta en prat før du setter i gang, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, tipser han om.
I løpet av et år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge. I tillegg kommer de konfliktene som ikke blir rapportert til forsikringsselskapene.
– Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. I snitt koster en nabotvist rundt 40.000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. En kan få dekket inntil 100.000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.
Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette er reglene for dugnadsgebyr
Dette kan du bygge uten å søke – pass deg for fellene!
Banktilbudet gjennom Posten avvikles
