Spesielle regler ved utenlandsopphold gjør at det er store muligheter for å gjøre feil. En av konsekvensene kan være å måtte betale skatt dobbelt opp. Her er noen av fellene – og ikke minst noen av mulighetene du har.
Skrevet av: Advokat Bård Erlend Hansen, juridiske rådgiver i Skattebetalerforeningen
Advokat Bård Erlend Hansen. Foto: Bo Mathisen
Stadig flere nordmenn arbeider i utlandet i en lengre eller kortere periode av karrieren.
I oljebransjen har utstasjonering vært vanlig lenge, men i stadig nye bransjer blir dette en aktuell problemstilling.
Ikke minst fører globaliseringen til både kortvarige utstasjoneringer og lengre tjenestereiser.
Når du er skattemessig bosatt i Norge, har du skatteplikt til Norge for global inntekt og formue etter norske skatteregler.
Det innebærer at du må innrapportere også utenlandske inntekter i din norske skattemelding.
Det skal vanligvis mye til for at du anses emigrert etter skatteloven, spesielt når du fra før er skattemessig bosatt i Norge.
Dette innebærer at selv ved relativt langvarige arbeidsopphold vil man altså fortsatt har full skatteplikt til Norge etter norske skatteregler.
Skatteplikten begrenses imidlertid i to retninger:
- Av egne regler i skatteloven
- av bestemmelser i skatteavtalen med landet du arbeider/oppholder deg i.
Det sentrale med begge disse regelsettene er at de har mekanismer som skal hindre dobbeltbeskatning, det vil si at du skattlegges både i Norge og vedkommende utland for samme inntekt.
Les også kommentaren: Kan du reglene for overtid?
Ettårsregelen
En svært praktisk regel å være klar over når du er utstasjonert i utlandet, er ettårsregelen.
Den er veldig gunstig, særlig dersom du ikke betaler skatt i arbeidslandet.
Regelen innebærer i praksis at du ikke betaler skatt på lønnsinntekten i Norge.
Den gjelder imidlertid kun lønnsinntekter (du vil ha skatteplikt for annen global inntekt og formue), og er særlig gunstig om du ikke har andre inntekter i Norge.
Vilkårene for å bruke ettårsregelen er at:
- Du har et arbeidsopphold i utlandet med en varighet på minst 12 måneder,
- du ikke oppholder deg i Norge i mer enn 72 dager år tolvmånedersperiode,
- vedkommende utland har rett til å skattlegge inntekten din – det vil si at Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett til inntekten etter skatteavtalen, noe som blant annet kan være tilfellet med visse inntekter fra det offentlige, og
- arbeidet må ikke i hovedsak foregå utenfor et lands territorium.
Merk at når det gjelder tillatt opphold i Norge («72-dagersregelen»), skal det vurderes gjennomsnittlig over hele perioden.
Dersom du har vært mer enn 72 dager i Norge ett år, kan du altså likevel ha krav på skattenedsettelse vedkommende år.
Dersom du har blitt nektet skattenedsettelse etter ettårsregelen, eller ikke har krevd dette, fordi du oppholdt deg mer enn 72 dager i Norge et aktuelt år, bør du derfor vurdere om du skal kreve endring av den tidligere skattefastsettingen.
Les også kommentaren: – Kjære ungdom, dropp fasaden i 2019!
Kreditregler
Dersom du ikke oppfyller kravene i ettårsregelen, for eksempel fordi du er næringsdrivende eller fordi oppholdet i utlandet er på mindre enn ett år, kan du i stedet få begrenset skatten din i Norge gjennom kreditreglene i skatteloven.
Da skattlegges inntekten i Norge, men du skal ha skattefradrag (krone for krone) for skatten som er betalt i utlandet.
Annonse:
Les også kommentaren: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Skatteavtalene
Så kan skatteplikten din til Norge for den utenlandske inntekten også begrenses av skatteavtaler.
Dette er avtaler Norge har inngått med andre land for å unngå dobbeltbeskatning.
Bruk av skatteavtalene er et alternativ til å bruke ettårsregelen eller kreditreglene i skatteloven, og benyttes dersom disse andre reglene ikke kan benyttes eller dersom skatteavtalen gir et mer gunstig resultat.
Det er to hovedmetoder i skatteavtalene for unngåelse av dobbeltbeskatning.
I en kredittavtale er det slik at begge land kan skattlegge inntekten, men det ene landet (normalt bostedsstaten) skal gi fradrag for skatten som er betalt i kildestaten (landet der arbeidet er utført).
En unntaksavtale innebærer at det bare er det ene landet som skattlegger inntekten (som oftest kildestaten, altså den stat arbeidet er utført i).
Skatteavtalene regulerer også hvor du skal anses skattemessig bosatt: Dersom du anses skattemessig bosatt i utlandet etter skatteavtalen, har det stor praktisk betydning: Da har du ikke lenger globalskatteplikt til Norge – du er kun skattepliktig til Norge for visse inntekter og formue med kilde i Norge (stedbunden beskatning).
Merk likevel at mange skatteavtaler ikke omfatter formuesskatt – derfor kan du være skattepliktig til Norge for din globale formue selv om du er bosatt i et annet land etter skatteavtalen.
NB: Dette innlegget ble først publisert på Skatt.no, og gjengis her etter tillatelse.