Onsdag 20. april gikk startskuddet for hovedtariffoppgjøret i staten. Unio, LO, YS og Akademikerne skal forhandle med staten om både lønn og andre arbeidsforhold. Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april.
– Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene. Det var budskapet til Unio stats leder Guro Lind da lønnsforhandlingene i staten startet.
I fjor ga Guro Lind uttrykk for skuffelse etter forhandlingsresultatet. Fram mot årets oppgjør har Unio stat derfor sondert mulighetene for en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale.
– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Lind.
Lønnsstatistikken viser at utdanningsgruppene i staten har kommet dårlig ut de siste fem årene – mens statsansatte med bare videregående eller grunnskole har høyest lønnsvekst, har de med masterudanning eller doktorgrad lavest lønnsvekst.
– Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind.
Hun legger til at Unios lønnspolitikk er den samme som før.
– Unios lønnspolitikk ligger fast. Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind.
