Riss og deformasjoner i trekonstruksjoner blir med jevne mellomrom reklamert på som konstruksjonsfeil. Det er det ikke alltid.
Tre er trolig vårt eldste byggemateriale, og er svært mye brukt i Norge. Det brukes i stadig større grad også i store konstruksjoner.
Tre er et naturmateriale basert på et fornybart råstoff. Produkter laget av tre har svært liten negativ innvirkning på miljøet, forutsatt at råstoffet kommer fra sertifisert og bærekraftig forvaltet skog. Gjenvinning og ombruk er enkelt.
Et materiale som kan endre form
Alle disse gode egenskapene ved treet har imidlertid en bakside. Krymp i trevirket kan forårsake synlige deformasjoner, sprekker i trevirket eller riss i andre overflater som i gipsplater i bygget.
Slike endringer blir av og til reklamert på som konstruksjonsfeil eller feil som angår konstruksjonssikkerhet.
– Riss og deformasjoner oppstår ofte på grunn av opptørking og krymping av trevirke i konstruksjonen. Dette er en del av treets natur, altså en materialegenskap, og behandles deretter. Det påvirker ikke nødvendigvis bæreevne og sikkerhet, forklarer seniorrådgiver Sigurd Eide i SINTEF.
– Må kjenne materialegenskapene
Trevirke kan på mikronivå sammenlignes med en bunke sugerør, der både hulrommet og veggen kan inneholde vann. Når dette vannet tørker ut, forandres egenskapene. Tre er hygroskopisk, noe som betyr at egenskapene er påvirket av fuktigheten i omgivelsene rundt.
Fra et fuktinnhold på 30 prosent (fibermetningspunktet) og nedover endres en rekke av trevirkets egenskaper.
Vanlig trelast leveres med 16–18 prosent fukt, og limtre leveres med rundt 12 prosent fuktinnhold. Inne i et hus kan fuktinnholdet i trematerialer komme ned i fem prosent eller lavere, noe som nødvendigvis vil medføre en del kosmetiske endringer.
– Man må kjenne treets materialegenskaper, da fukttekniske egenskaper ikke nødvendigvis er utdypet i standarder, sier Eide.
Av negative egenskaper vil trevirket kunne krympe og få uheldige formendringer. Blant positive egenskaper, som det er mest av, er en vesentlig økning i de fleste styrkeegenskaper.
Det er heller ikke slik at krymp og oppsprekking skal aksepteres ukritisk. Det kan også ha betydning for andre forhold som dekkes av teknisk forskrift, som lydforhold og brannsikkerhet.
– Dette kan bli påvirket av mye oppsprekking. Men ofte ser vi at det reageres sterkt og reklameres på mindre krymp og sprekker, noe som av og til burde aksepteres i et trebygg eller repareres med enkle midler, sier Eide.
Reklameringer, rettssaker og konkurser
Misforståelser rundt hvordan treverk kan oppføre seg i ferdige bygg kan få store konsekvenser. Det finnes eksempler på reklamasjoner som har gått til rettsapparatet på grunn av urimelige forventninger fra oppdragsgivere.
Mange av disse sakene kunne vært løst på et tidligere stadium og på en enklere og rimeligere måte for alle parter.
– Vi har de seneste årene fått en del henvendelser fra våre kunder som opplever oppsprekking mellom tak og vegg der det er benyttet listefrie løsninger, forteller sivilingeniør Nicolas Bakkebø i Pretre AS.
Bedriften ønsker oppmerksomheten rundt denne problemstillingen velkommen.
– Det er en kjent sak at trevirke er et levende materiale og man får krymping og svelling ved endring av fuktinnholdet. Er levert trevirke innfor toleransegrensene med hensyn til fuktighet, er ikke oppsprekking mellom tak og vegg en reklamasjonsårsak, sier Bakkebø.
Hvordan unngå uoverensstemmelser
Så hvordan skal man unngå uoverensstemmelser, som i verste fall får store økonomiske konsekvenser?
– Det handler om å selge riktig produkt til formålet, og å informere godt om treets materialegenskaper. Da er det mye større sjanse for å slippe ubehagelige overraskelser når konstruksjonen er bygget er ferdig, sier Eide.
Logistikk er også sentralt.
– Leveranser bør skje så tett som mulig opp til det tidspunktet hvor man skal bruke materialene. Lagring av trematerialer på byggeplass bør så langt som mulig unngås, sier Eide, som understreker viktigheten av å ha fokus på fukt og fuktkontroll under bygging for å unngå utfordringer og reklamasjoner senere.
Eide forteller at SINTEF planlegger et kurs for byggmestre og entreprenører i januar 2024, der blant annet temaet fukt og fuktsikring under bygging for å unngå utfordringer senere vil være ett av temaene.