Trær er ofte årsak til mye uenighet og tvister i ellers gode naboforhold. Særlig kommer disse uenighetene til overflaten om våren når det kommer blader på trærne igjen.
Skrevet av: Advokat Glenn Vidar Heia.
Fra naboens side er argumenteres det gjerne for at trærne reduserer solforholdene og utsikt fra eiendommen mens treeier vil hevde at trærne skjermer for innsyn til eiendommen og at treet har en estetisk verdi.
Advokat Glenn Vidar Heia i Advokatfirma Hald & Co gir deg her informasjon om hvilke regler som gjelder for felling av naboens trær. Foto: Advokatfirma Hald & Co.
For begge parter er det viktig å være klar over at naboen kan ha rett til å kreve trærne felt mens at han som hovedregel ikke har rett til å sette i gang med trefelling på eget initiativ.
Reglene for hva som er tillatt finner vi i naboloven.
Det er særlig tre bestemmelser som er viktige å være oppmerksom på her.
Les også: Dette kan du bygge uten å søke – pass deg for fellene!
Avstandsregelen
I naboloven § 3 finner vi bestemmelsen som oftest påberopes i forbindelse med trær.
Hovedregelen her er at grunneier ikke kan ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboeiendommen nærmere hus, hage, tun eller dyrka jord enn en tredjedel av trehøyden.
Et eksempel kan illustrere dette; har grunneier et tre på 12 meter stående 3 meter fra huset kan naboen ha et krav på å få det felt.
Det er viktig å være klar over at avstanden ikke måles til nabogrensen men til hus, hage, tun eller dyrka jord på naboens eiendom. Slik opparbeidelse kan være lenger borte fra treet enn eiendomsgrensen.
Annonse:
Denne avstandsregelen er likevel ikke det eneste vilkåret som må være oppfylt. Treet må også være til skade eller særlig ulempe for naboen.
Det er ikke hva som helst av ulemper som kan påberopes. Det kan heller ikke være ulemper av rent bagatellmessig karakter. Stenger treet for utsikt og sol kan det etter omstendighetene være nok. Andre ulemper kan være betydelig løvfall eller overhengende risiko for at treet kan velte på huset.
I tillegg må ikke treet ha noen nytteverdi for grunneieren. For eksempel kan det være vanskelig å få treet felt dersom det skjermer for innsyn til grunneiers eiendom eller i tilfeller der treet har en særegen estetisk verdi slik som gamle eik eller bøketrær kan.
Les også: Hvorfor lurer banken på om jeg tar ut store kontantbeløp eller har utenlandske venner?
Den generelle tålegrensebestemmelsen
Dersom naboens trær skygger for sola, kan det være grunn nok til å få dem felt. Foto: Pixabay
Dersom avstanden mellom treet og hus, hage, tun eller dyrket jord ikke er stor nok til å omfattes av avstandsregelen i § 3, kan det være at den generelle regelen i naboloven § 2 får anvendelse.
Dette er en generell tålegrensebestemmelse som ikke bare omfatter trær.
Den fastsetter at ingen må ha, gjøre eller sette i gang med noe som er urimelig eller til unødvendig skade for eier av naboeiendommen. Ordlyden omfatter derfor også trær.
Men det skal generelt mer til for å få felt trær etter denne bestemmelsen enn avstandsregelen i § 3.
Hvorvidt ulempene for naboeiendommen er av en slik størrelse at bestemmelsen får anvendelse må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Les også: Slik fikser du skatt på aksjer og fond
Ikke sett i gang på egenhånd
Selv om vilkårene i en eller begge av bestemmelsene er oppfylt er det viktig å være klar over at dette ikke gir rett til å gå i gang med å felle trærne på egenhånd. Slik selvtekt kan også være straffbart.
Er treeier uenig i at vilkårene er oppfylt og motsetter seg felling må saken derfor bringes inn for domstolene.
Konsekvensene dersom man feller naboens trær uten at det forelå tillatelse til dette og vilkårene heller ikke var oppfylt, kan bli store.
Det er flere avgjørelser fra rettspraksis hvor naboer er blitt dømt til å betale store summer for å erstatte felte trær.
Utgangspunktet tas det gjerne i hva det vil koste å anskaffe og plante et tilsvarende tre. Er det en spesiell tresort som også har stor høyde kan denne summen bli høy.
Etter naboloven § 12 er det kun trær, greiner og røtter som går over nabogrensen og som er nevneverdig til skade eller ulempe som kan felles på egenhånd. Men før dette kan gjøres må det være gitt et varsel om dette til treeier.
Først dersom treeier ikke har etterkommet varslet og fjernet disse for egenhånd, kan man selv ta de bort.
Men også denne bestemmelsen inneholder et skjønnsmessig element ved at treet eller greinene må være til nevneverdig skade eller ulempe før det kan felles. Det er derfor grunn til å være varsom også her.
Bestemmelsen gjelder for øvrig ikke for trær som markerer grensemerker eller når det er skog på begge sider av grensen.
NB: Dette innlegget ble først publisert på nettsidene til advokatfirmaet Hald & Co og gjengis her etter avtale.
