Den 12. oktober presenterte Solberg-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2022. I tilleggsbudsjettet, som ble lagt frem i dag, gjør Støre-regjeringen en del endringer.
I dag presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum den nye regjeringens tilleggsbudsjett.
Her følger en oppsummering av hovedpunktene som vil få betydning for din økonomi neste år:
Saken fortsetter under annonsen:
Kutter i elavgiften
Etter en høst med rekordhøye strømpriser i Sør-Norge, foreslår den nye regjeringen å redusere elavgiften.
Det innføres en egen, lavere avgiftssats i vintermånedene januar, februar og mars som er åtte øre per kWh lavere enn i år (prisjustert). For april – desember reduseres avgiften med 1,5 øre per kWh.
Dette er en avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent i vintermånedene, og ni prosent resten av året, sammenlignet med 2021 (prisjustert).
I år utgjør elavgiften 20,86 øre/kWh inkludert mva. En husholdning med et forbruk på 20.000 kWh må dermed ut med nesten 4200 kroner i elavgift i 2021.
Les også: Her er 14 grep du kan gjøre før nyttår for å redusere skatten din i 2021
Endring i formuesskatten
Regjeringen foreslår økt skatt på formue ved å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosentenheter til 0,95 prosent i 2022.
Verdsettelsen av flere typer formuesobjekter blir dessuten endret:
- verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes fra 55 prosent i 2021 til 65 prosent i 2022
- verdsettelsen av de dyreste primærboligene økes. Den delen av verdien som overstiger ti millioner kroner får økt verdsettelsen fra 25 prosent i 2021 til 50 prosent fra 2022
- formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent. Verdiene ble sist justert i 2014, selv om gjennomsnittsprisen på omsatte fritidsboliger har økt med over 50 prosent etter dette.
Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,5 millioner kroner i 2021 til 1,65 millioner kroner i 2022.
Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Inntektsskatten endres
Regjeringen vil redusere inntektsskatten lønnstakere med inntekter under 750.000 kroner og øke skatten for andre.
Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt blir redusert med 0,1 prosentpoeng. Personfradraget blir økt med 4250 kroner for alle.
De med høy inntekt får økt trinnskatt ved at satsen blir økt med 0,1 prosentpoeng for høye inntekter, og ved at innslagspunktet blir justert.
Regjeringen anslår at personer med middels inntekter i gjennomsnitt får en skattelette på om lag 1000 kroner, mens personer med inntekt over tre millioner kroner i gjennomsnitt må betale om lag 100.000 kroner mer i inntektsskatt.
Les også: Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Reduksjon i avgiftene på bensin og diesel, sammenlignet med tidligere forslag
Regjeringen opprettholder forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent utover prisjustering.
For å få en sosialt rettferdig omlegging, foreslår regjeringen å redusere veibruksavgiften, slik at om lag 65 prosent av økningen i CO2-avgiften blir kompensert.
Endringene regjeringen gjør nå medfører en reduksjon i pumpeprisen på 0,31 kroner for diesel og 0,28 kroner for bensin, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.
Mer til startlån
Regjeringen foreslår å styrke Husbankens låneramme med to milliarder kroner, til 21 milliarder totalt.
Forslaget vil bidra til at om lag 8000 familier kan gå fra leie til eie i 2022.
Les også: Nå er det enorme prisforskjeller på boliglån
Billigere barnehager
Maksprisen i barnehagene reduseres fra dagens 3315 kroner til 3050 kroner per måned.
Det vil gi nær 200.000 småbarnsfamilier minst 2900 kroner mer å rutte med i året, og bidra til at flere barn over hele landet kan gå i barnehage.
Lavere makspris vil gjelde fra 1. august 2022.
Reisefradraget økes
Regjeringen vil videreføre forslaget om å erstatte de to satsene i reisefradraget med én felles, høyere sats på 1,65 kroner per kilometer.
Samtidig skrotes forslaget om geografisk differensiering av bunnbeløpet. I stedet foreslås det å redusere bunnbeløpet fra 23.900 til 14.000 kroner for alle.
Med regjeringens forslag vil en skattyter få reisefradrag dersom daglig reiseavstand er over 37 kilometer, mot 66 kilometer i 2021.
Les også: Årslønn på 600.000 kroner? Så stor andel av boligene har du råd til nå
Lavere ferjepriser
Det blir lovet 489,8 millioner kroner mer til lavere ferjetakster.
Det er en dobling av det som allerede ligger i budsjettforslaget til Solberg-regjeringen, og legger til rette for 30 prosent lavere ferjetakster i hele Norge.
– Nå lover vi totalt nesten én milliard kroner til billigere ferjebilletter. Det viser at vi tar distriktene på alvor. Folk skal ikke droppe å ta ferja fordi pengene ikke strekker til. For mange er ferja avgjørende for at hverdagen skal gå i hop, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.
I Hurdalsplattformen legger regjeringen opp til å halvere prisene på riksvegsferjer i fireårsperioden, og vil legge til rette for tilsvarende reduksjoner på fylkesvegferjene.
I tillegg er det lagt opp til å innføre gratis ferje til øyer og andre samfunn uten veisamband til fastlandet, og å gjøre alle ferjesamband med under 100.000 passasjerer årlig gratis.
Les også: Her skal Vinmonopolet åpne nye butikker i 2021
Endring i tax free-kvoten
Regjeringen foreslår at reisende ikke lenger kan bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl.
Fra 1. juli 2014 ble den avgiftsfrie kvoten endret slik at reisende kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.
Endringen omfattet både tax free-kvoten, det vil si varer som er kjøpt avgiftsfritt på fly, flyplasser og ferger, og kvoten for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet.
Ingen mister arbeidsavklaringspenger (AAP) etter nyttår
Regjeringen foreslår å forlenge retten til arbeidsavklaringspenger (AAP) til 30. juni 2022 for mottakere som er under arbeidsavklaring.
Regjeringa har allerede sikret forlenget periode ut året til alle som har en AAP-støtteperiode som går ut 30. september til 30. desember 2021, og som ikke har fått avklart arbeidsevnen sin når støtteperioden går ut.
Dobler fagforeningsfradraget
Regjeringen foreslår å øke fagforeningsfradraget.
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent skal dobles innen to år og foreslås økt med 50 prosent fra 3850 til 5800 kroner i budsjettet for 2022.
Den siste halvparten av opptrappingen til 7700 kroner vil bli foreslått i budsjettet for 2023.
Les også: En vannmåler kan spare deg for flere tusen kroner per år
Ny regel for verdsettelse av erstatning ved tap av egen bolig
Regjeringen foreslår en ny regel i skatteloven for å hindre at folk som har mistet egen bolig (primærbolig) på grunn av brann eller naturskade skal risikere økt formuesskatt dersom de ikke rekker å skaffe seg ny bolig før årsskiftet.
Mens den ene boligen man selv bor i verdsettes svært lavt i formuesskatten – til 25 prosent av markedsverdien – inngår rene penger med hele beløpet.
Dette betyr at om man eier en primærbolig verdt fire millioner kroner, inngår den i formuen med kun én million kroner.
Går boligen derimot tapt, slik at man istedenfor får utbetalt fire millioner kroner i penger av forsikringsselskapet, har den skattepliktige formuen økt til fire millioner – med mindre man rekker å kjøpe og flytte inn i et nytt hjem før 1. januar året etter.
Etter den nye regelen skal erstatningsbeløp for tapt primærbolig etter brann eller naturskade ikke lenger verdsettes til den fulle verdien i utbetalingsåret.
Istedenfor skal beløpet verdsettes til den samme andelen av totalverdien som gjaldt for boligen.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Du kan gå personlig konkurs av å sitte i borettslagsstyret
Seks grunner til at du ikke bør nedbetale studielånet raskere enn du må
