Lånekassens kunder er jevnt over gode tilbakebetalere, men tallene har aldri vært så gode som nå. Ferske tall viser nemlig at færre får purringer, og stadig færre studielån går til inkasso.
Misligholdet av studielån har sunket jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, og den positive utviklingen fortsetter.
Tall fra Lånekassen viser at 26.100 kunder fikk studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral i 2016 (4 prosent av alle studielån), mot 28.100 i 2013 (5 prosent) og 37.300 i 2005 (8 prosent).
– Det er svært gledelig å se at stadig færre kunder har problemer med å betjene studielånet sitt. Aldri har så få fått purringer som i 2016, og vi ser en soleklar nedgang i inkasso. Utviklingen har vært positiv i flere år, og trenden har blitt enda tydeligere etter at vi fikk nye ordninger for tilbakebetaling sommeren 2014, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen, i en pressemelding.
Månedlig betaling, avtalegiro, fleksibel forfallsdato og forsinkelsesrenter var de viktigste endringene. Ordningene skulle blant annet gjøre det lettere å betale regningen sin i tide, og dyrere å betale for sent.
Les også: Forbrukerombudet advarer mot 123penger.com
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Færre purringer med avtalegiro
Purretallene går i samme positive retning som inkassotallene: Mens andelen purringer i 2016 var på knappe 4 prosent, var det i 2013 og 2005 henholdsvis 7 prosent og 14 prosent av kundene som ikke betalte regningen sin fra Lånekassen tidsnok.
En av forklaringene på at Lånekassens kunder er blitt enda bedre betalere, er at flere velger elektronisk varsling som avtalegiro eller e-faktura i stedet for papirfaktura.
I 2010 valgte 54 prosent av Lånekassens kunder elektronisk varsling, mot 87 prosent ved inngangen til 2017.
– Vi ser at de som betaler regningen sin med avtalegiro eller e-faktura får færre purringer enn de som benytter papirfaktura. Aller flinkest til å betale i tide er de som velger avtalegiro. Vi har nå over 650 000 tilbakebetalere, og mer enn en kvart million av disse har avtalegiro, sier Andreassen.
Les også: 17.200 elever på videregående skole kunne fått over 17 millioner kroner
Les også: 16 tips til en sunn studentøkonomi
