Dersom du sparer til barna dine på en vanlig bankkonto, oppfordrer jeg deg til å sjekke hvor mye renter som har blitt tilført kontoen de siste årene.
Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.
Annonse:
Noen blir kanskje overrasket. De fleste er sannsynligvis fullt klar over det. Renten på innskuddskontoen er tilnærmet null for tiden.
Men det er verre enn som så. Mange glemmer å ta hensyn til at de skatter av renteinntektene hvert år, samt at varer og tjenester jevnt over blir dyrere.
Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen
Den såkalte realrenten etter skatt, som er den avkastningen du faktisk får på bankinnskuddet etter skatt og prisstigning, er nemlig negativ.
Du taper med andre ord penger for hvert år du sparer på bankkonto, slik sitasjonen er nå.
La meg illustrere med et eksempel:
Tenk deg at det står 100.000 kroner på en sparekonto i dag, og at du lar det stå urørt på en konto i ti år fremover.
Dersom da den årlige prisstigningen er på 2,5 prosent, skatt på renteinntekter forblir på 24 prosent og at innskuddsrenten din er én prosent, vil dine 100.000 kroner kun bli verdt 84.243 kroner i 2027, målt etter dagens kroneverdi.
Regnestykket blir verre dersom tidshorisonten er lengre enn ti år, alt annet likt.
Les også: Dette gjør kvinner til sparevinnere
Mange unnskyldninger
Undertegnedes datter, Marie, ble eier av diverse aksjefond bare noen måneder gammel. Både pengegaver og deler av barnetrygden har blitt investert i aksjemarkedet i løpet av hennes første tre leveår.
Planen er at Marie skal få et bra utgangspunkt den dagen hun vil ha førerkort, kjøpe bil, etablere seg i boligmarkedet eller lignende om 15-25 år.
Med andre ord; vi snakker om langsiktig sparing.
Men er ikke det skummelt da, tenker du kanskje.
For som venn, journalist og tidligere finansrådgiver har jeg hørt mange «unnskyldninger» på hvorfor mange ikke investerer i aksjemarkedet, og her er de vanligste:
- Det er alt for risikabelt. Jeg gambler ikke med barnas penger
- Jeg har ikke penger å sette av til sparing
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem og hvilke fond jeg bør velge
Les også: Har laget et opplæringsprogram om aksjesparing «for dummies»
Langsiktighet og jevnlig sparing reduserer risikoen
Når det gjelder det første argumentet, må du huske på at sparing til barn ofte har et veldig langsiktig perspektiv.
En analyse foretatt av den britiske banken Barkleys, hvor dataene går helt tilbake til 1899, viser tydelig at risikoen i aksjemarkedet avtar med lengden på sparehorisonten:
Sannsynligheten for at du ville fått bedre avkastning i aksjemarkedet enn på en sparekonto i løpet av en hvilken som helst femårsperiode er 75 prosent, historisk sett.
Hadde du derimot investert i ti eller 18 år, ville sannsynligheten økt til hhv 90 og 99 prosent.
Mye galt må derfor skje om ikke aksjemarkedet har slått banksparing innen barnet ditt har blitt voksen.
Det er også verdt å nevne at det ofte har vært marginale forskjeller i avkastningen i de tilfellene banksparing har slått aksjesparing.
Sparer du i tillegg månedlig, reduserer du dessuten risikoen ytterligere.
Les også: Slik kan du lære barna dine å bli pengesmarte
Prioriter sparing
Til foreldre som sier de ikke har penger å sette av til sparing, har jeg en ting å si: Tilpass forbruket til sparingen istedenfor å tilpasse sparingen til forbruket.
Med det mener jeg at du ikke bør vente å se hva som blir igjen på lønningskontoen etter at alt annet er betalt, men heller tegne en spareavtale som trekker deg noen hundrelapper rett etter lønningsdag.
Det er ikke så mye som skal til, og du vil mest sannsynlig ikke merke det en gang.
Om det er 100 eller 1000 kroner er ikke det mest vesentlige, men gjør sparing til en prioritert oppgave.
Les også: Dette landet kan bli det første uten kontanter
Slik setter du i gang med aksjesparing til dine barn
Den tredje unnskyldningen nevnt over, kan jeg forstå. Det er en jungel med fond å velge blant, og «alle» selgere mener de har de beste.
Mitt råd er derfor å gjøre det enkelt. Velg et globalt aksjefond, og gjerne et indeksfond med lave kostnader. Både KLP, Nordea, Storebrand, SEB, Handelsbanken og DNB tilbyr dette.
Er du kunde hos Nordnet eller Skandiabanken kan du velge blant fond til flere av forvalterne nevnt over.
De globale indeksfondene har gjerne navn etter banken, i tillegg til at det heter «global indeks», «verden indeks» eller «indeks alle markeder». Det kan også hende at indeks er skrevet index.
Dersom du ønsker, kan du senere supplere med fond som investerer i bestemte regioner eller bransjer, eller til og med kjøpe enkeltaksjer.
Opprett gjerne en aksjesparekonto etter den 1. september, for da kan du skifte fond underveis uten at det utløser skatt.
Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond
Dette er forventet forskjell i sparesaldo
I aksjemarkedet bør du forvente å få en årlig avkastning på 5-7 prosent i gjennomsnitt. Klarer du å spare en tusenlapp hver måned i 18 år, og børsene stiger for eksempel med seks prosent i året, blir det en sluttsum på cirka 381.000 kroner.
Av verdistigningen på 165.000 kroner må det skattes 29,76 prosent etter dagens regler (uten å ta hensyn til skjermingsrente), noe som betyr at barnet ditt sitter igjen med rundt 332.000 kroner etter skatt.
Med tilsvarende sparing på bankkonto til én prosent rente, hvor pengene årlig beskattes med 24 prosent (etter dagens regler), blir sluttsummen etter skatt på 231.000 kroner.
Det skiller med andre ord 101.000 kroner.
Les også: Skattekalender for 2017: Her er alle de viktigste datoene
Spare i ditt eller barnets navn?
Da gjenstår egentlig bare ett spørsmål, og det er om du bør spare i eget eller barnets navn.
Velger du det siste må du vite at det senere kan hindre barnet å få stipend i Lånekassen. Reglene i Lånekassen for 2017 sier nemlig at nettoformuen ikke må overstige 392.662 kroner dersom maksimalt stipend ønskes.
Vær dessuten klar over at Fylkesmannen kan overta forvaltningen av pengene når barnets formue passerer 2G. Dette kan dere imidlertid unngå ved å skrive et gavebrev eller testament hvor det står at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene.
Ved å spare i barnets navn får vedkommende full disposisjonsrett til pengene den dagen det fyller 18 år. Du har da ingen rett til å bestemme hva pengene skal brukes til.
Sparer du derimot i eget navn, holder du mer kontroll med hva pengene skal brukes til. Men husk da at pengene inngår i boet ved en eventuell skilsmisse eller død.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Anbefaler kundene å selge suksessfond etter forvalterbytte
Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?
82 prosent av kundene tapte penger når de investerte i dette produktet
