Sommerferien er høysesong for netthandel – og svindel. Bare i løpet av det siste året kan rundt 280 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk. Samtidig oppgir flere nordmenn at de føler seg trygge når de netthandler nå enn for et år siden.
Når netthandelen øker, er det også en risiko for at reklame for falske nettbutikker og annen type svindel øker, advarer Klarna Norgessjef, Geir Østby.
– Volumet av bedragerier har gått markant ned hos oss de siste tre årene – med hele 81 prosent. Dette er typisk rapportering om misbruk av Klarnas merkenavn av falske nettbutikker, ved phishingangrep per SMS, e-post og lignende. Allikevel er det fremdeles alt for mange nordmenn som blir svindlet. Da er det en trygghet å ha handlet med Klarna. Vår kjøperbeskyttelse sikrer deg nemlig at du ikke betaler for en vare som ikke du ønsker å beholde eller som ikke dukker opp i det hele tatt, sier Østby.
Klarnas bedragerisjefs beste råd for sikker netthandel:
Sjekk at nettbutikken er sikker.
Søk opp nettbutikken og se på kundeanmeldelser hvis du ikke kjenner til den fra før. Sjekk også engasjementet på butikkens sosiale mediekanaler. Mange følgere og interaksjoner er en positiv indikator. Sørg også for at det er enkelt å komme i kontakt med butikken. Angrerettsloven krever også at nettbutikker oppgir adresse, e-post og organisasjonsnummer. Et begrenset produktsortiment med kraftig rabatterte produkter kan også være et faresignal. Hvis tilbudene virker for gode til å være sanne, er det sannsynligvis det.
Bruk kjente og etablerte betalingstjenester.
Hvis du velger å bruke Klarna eller en annen kjent betalingstjeneste, blir betalingsinformasjonen din, kjøpshistorikken din og personlig informasjon beskyttet. Samtidig er du vanligvis dekket av kjøperbeskyttelse, som gjør at du kan få hjelp hvis varene ikke kommer fram eller hvis det oppstår andre problemer.
Ikke betal for varen før den er levert.
Hvis butikken er ukjent for deg, anbefaler vi at du ikke betaler før du har mottatt varen. Ved å vente med betalingen til du har fått varen, øker din egen sikkerhet betydelig.
Vær oppmerksom på «vishing».
Selv om vi ser at såkalt «voice phishing» – også kjent som «vishing» – har blitt mindre vanlig, er det fortsatt en av de vanligste formene for svindel. Bedrageren ringer deg og prøver å få deg til å gi ut personlig informasjon som kortopplysninger, kontoinformasjon eller be deg logge inn med BankID.
… og «phishing».
Bedragerne utnytter situasjoner der mange søker etter tilbud på nettet, for eksempel om sommeren når mange butikker har salg. De sender e-poster og SMS-er som frister deg med attraktive tilbud hvis du klikker på lenker eller åpner vedlegg – såkalt «phishing». Målet er også å få tak i personlig informasjon som brukernavn, passord, personnummer og kort- eller kontonummer som kan brukes til ulike former for svindel. Ikke klikk på lenker som kommer i e-poster eller SMS-er hvis du ikke er helt sikker på at avsenderen er seriøs. Del aldri BankID-opplysninger, kontonummer eller andre sensitive opplysninger.
Pass på usikkker WiFi
Tenk deg om før du kobler mobilen til usikre nettverk i sommer. – Du åpner døra for svindlerne og det kan få store konsekvenser.
Det sier IT-sikkerhetssjef i Frende Forsikring, Tron Ingebrigtsen, om undersøkelsen Norstat har gjort for Frende Forsikring.
– Jeg skjønner godt at mange er ivrige etter å komme seg på nett og kobler til det de kommer over, helt uten kritisk sans. Men det er ikke spesielt lurt, sier Tina Jerstad. Hun jobber for Tenerity, et selskap som hjelper folk som er blitt offer for ID-tyveri og nettmisbruk.
De siste to årene har 150 000 nordmenn opplevd ID-tyveri, viser tall fra NorSIS og Skatteetatens ID-tyveriundersøkelse. Svindel er et stort samfunnsproblem og det er forventet at 2023 blir et rekordår for bedragerier.
Wifi-vett på ferie:
- Ikke bruk offentlige nettverk uten passord.
- Selv om nettverket krever passord, vær kritisk til hvilke sider du besøker.
- Skal du bruke BankID? Ikke vær pålogget wifi i det hele tatt, bruk heller mobilnettet ditt eller VPN.
- Ikke klikk på pop-up-annonser eller noe som ber deg oppdatere personlige informasjon. Dette kan være forsøk på å lure deg inn på en usikker webside.
- Slå av funksjonen som automatisk kobler deg til ulike nettverk.
Kilde: Tenerity og Frende Forsikring
