For de fleste som sparer i aksjer og fond vil utfylling av skattemeldingen være enkel, siden det meste er forhåndsutfylt. Du bør likevel sjekke beløpene. Har du mer avanserte investeringer, må du rapportere inn tallene selv.
Skrevet av: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem (Dette innlegget ble først publisert på nettsidene til Nordnet og gjengis her etter avtale).
La oss starte med det enkleste: Investeringskonto og aksjesparekonto.
Sistnevnte er en nyvinning, og er å finne i skattemeldingen for andre gang.
Investeringskonto (også kalt fondskonto eller kapitalforsikring)
De siste årene har det blitt mer og mer vanlig for privatpersoner å kjøpe fond og aksjer via investeringskonto.
Dette er en konto hvor du fritt kan bytte mellom aksjer, aksjefond, kombifond og rentefond innad på kontoen uten at det utløser skatt.
I en investeringskonto slipper du å rapportere inn gevinst/tap ved salg av aksjer og fond, før du tar ut penger fra kontoen.
Det er derfor kun markedsverdien per 31.12.18 som skal føres opp i skattemeldingen, og verdien er allerede forhåndsutfylt.
Sjekk om beløpet stemmer med årsoppgaven som du har mottatt fra fondsforvalteren, kontoføreren eller nettmegleren din.
Har du tatt ut penger fra investeringskontoen i løpet av 2018, vil gevinst (evt. tap) skattlegges med 23 prosent. Også denne gevinsten (evt. tapet) skal være forhåndsutfylt.
Tar du ut deler av beholdningen, beregnes skatten etter en gjennomsnittsbetraktning.
Du fikk frem til årsskiftet ikke skjermingsfradrag på investeringskonto.
Les også: Skattekalender for 2019: Her er alle de viktigste datoene
Nye skatteregler i 2019
Fra og med 2019 vil skatten på investeringskonto øke, og kontotypen vil skattlegges likt som investeringer i verdipapirfond.
Fra 1.1.19 vil all avkastning som stammer fra aksjeinvesteringer derfor skattlegges med en sats på 31,68 prosent.
Tilsvarende vil renteavkastning skattlegges med 22 prosent.
De nye satsene er vedtatt i statsbudsjettet for 2019 og gjelder ved uttak fra kontoen.
Det er aksjeandelen ved årets begynnelse som avgjør hvilken skattesats du vil få ved uttak fra kontoen.
En annen endring er at det innføres skjermingsfradrag på aksjer og aksjefond som står på en investeringskonto.
Fradraget beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse.
En tredje endring er at det innføres en verdsettelsesrabatt på 25 prosent av formuesverdi på aksjer og aksjefond som står på en investeringskonto. Også her er måletidspunktet ved hvert årsskifte.
Les også: Dette er de viktigste endringene i årets skattemelding
Aksjesparekonto
Aksjesparekonto har på kort tid blitt en suksess blant norske aksje- og fondssparere.
Ved årsskiftet sto halvparten av den totale aksjefondskapitalen på en aksjesparekonto.
Har du en slik konto, skal du ha mottatt en årsoppgave fra din fondsforvalter/megler/kontofører.
En aksjesparekonto fungerer på samme måten som en investeringskonto ved at skatten på gevinster utsettes, men inneholder et snevrere utvalg av aksjer og fond enn en investeringskonto.
Førstnevnte kan kun inneholde børsnoterte aksjer innenfor EØS og aksjefond hjemmehørende i EØS med en aksjeandel på mer enn 80 prosent.
De samme enkle reglene for skatterapportering for investeringskonto gjelder også her.
Her er faktisk skattereglene enda litt mer gunstig:
I en aksjesparekonto kan du ta ut innskutt beløp skattefritt. Gevinster skattlegges først når midlene tas ut av kontoen, etter fradrag for skjermingsfradrag. Eventuelle tap kommer først til fradrag ved opphør av aksjesparekontoen.
Skattesatsen for beregning av gevinst/ tap er 30,59 prosent i 2018.
I en aksjesparekonto skal riktignok aksjeutbytte beskattes løpende. En gladnyhet er at aksjeutbytte mottatt på aksjesparekonto fra og med 2019 får utsatt skatt, slik reglene har vært for investeringskonto i mange år.
I 2018 er verdsettelsesrabatten på 20 prosent av formuesverdi på aksjer og aksjefond. I 2019 økes verdsettelsesrabatten til 25 prosent.
Har du bankinnskudd på kontoen, skal dette verdsettes til full verdi.
Har du benyttet «skatteamnestiet» høsten 2017 og 2018 til å overføre aksjer og aksjefond til aksjesparekonto, kan det være greit å kontrollere hvilke verdier som er lagt inn av avkastning og hva som er oppgitt til innskudd/kostpris, samt opparbeidet skjermingsfradrag.
Oppdager du feil, må du melde fra til både skatteetaten og kontofører/fondsforvalter/megler.
Siden aksjesparekontoen er relativt ny, lister vi opp de relevante postene i skattemeldingen som du bør kontrollere mot årsoppgaven:
- Utbytte: post 3.1.5
- Uttak/ gevinst aksjer: post 3.1.8
- Opphør konto, fradrag/ tap aksjer: post 3.3.8
- Formue aksjesparekonto: post 4.1.8
Tips: Har du ennå ikke flyttet over dine aksjer og aksjefond til en aksjesparekonto, bør du gjøre det i løpet av 2019. Fristen for å flytte over uten å utløse skatt, er 31.12.19.
Les også: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Direkteeide fond
Det er fortsatt mest vanlig å eie verdipapirfond direkte, og ikke via en investeringskonto eller en aksjesparekonto.
Nye fondskjøp bør derimot gjøres i en investeringskonto eller en aksjesparekonto (kun aksjefond og aksjer), siden skattereglene har blitt endret i disfavør av direkteeie for privatpersoner.
Eier du fond direkte skal gevinst og tap ved salg skattlegges ved hver realisasjon.
Beholdning, gevinster og tap i norskregistrerte verdipapirfond skal være forhåndsutfylt på skattemeldingen.
De relevante beløpene er innrapportert fra din kontofører, forvaltningsselskapet eller VPS. Men det kan forekomme feil, så du bør likevel kontrollere tallene.
Fra og med inntektsåret 2016 gjelder nye regler for beskatning av verdipapirfond: Forskjellen mellom aksjefond og rentefond er opphevet, slik at alle fond regnes som verdipapirfond.
Det er aksjeandelens størrelse som avgjør hvordan fond skal beskattes.
Aksjefond beskattes likt som aksjer, med en skattesats på er 30,59 prosent i 2018.
For kombinasjonsfond avhenger skatten av aksjeandelen, og inntekten ved beskatningen splittes i en renteinntektsdel (23 prosent skatt) og en aksjeinntektsdel (30,59 prosent skatt).
I rentefond (pengemarkedsfond og obligasjonsfond) er det ikke aksjer, og renter og salgsgevinster skal derfor skattlegges årlig som renteinntekter, med en sats på 23 prosent i 2018.
Tips: Skal du spare i rentefond er det mer skattegunstig å gjøre det på en investeringskonto, siden du her får utsatt skatten på renteinntekter og avkastning.
Les også: I år mottar 280.000 en helt ny skattemelding
Aksjer
Aksjer du har handlet på Oslo Børs skal i utgangspunktet være forhåndsutfylt på skattemeldingen.
De relevante beløpene er innrapportert fra din kontofører, forvaltningsselskapene eller VPS. Det kan imidlertid forekomme feil, så du bør kontrollere tallene.
Typiske feil er opplysningene om inngangsverdi på aksjer. Det gjelder blant annet egne regler om inngangsverdi på aksjer du har fått ved arv eller gave eller aksjer du har kjøpt med rabatt i arbeidsforhold.
Er det snakk om eldre aksjer kjøpt før 2006, må du også sjekke om verdiene er justert som følge av de tidligere RISK-reglene.
Du bør også sjekke at Aksjeoppgaven (skjema RF-1088) inneholder informasjon om alle aksjer du eier ved utgangen av året, utbytte du har mottatt gjennom året, aksjesalg som er foretatt gjennom året.
PS: Kurtasje, som er avgiften ved kjøp og salg, er allerede tatt hensyn til når gevinstene er regnet ut.
Dersom du har aksjer eller fondsandeler som ikke er oppført i «Aksjeoppgaven» (skjema RF-1088), skal du levere skjemaet Aksjer og fondsandeler (RF-1159, tidligere RF-1059).
Alle aksjonærer får oppgaven «Aksjeoppgaven» sammen med skattemeldingen. Denne gir en oversikt over blant annet aksjene dine i norske og utenlandske selskap registrert på Oslo Børs.
Les også: Sikkerhetssjefen i Skatteetaten: – Ikke la deg lure
Aksjer i utenlandske selskaper og utenlandsregistrerte fond
Aksjene i utenlandske selskaper som ikke er notert på Oslo Børs og utenlandsregistrerte fond fremgår ikke i aksjeoppgaven, og er da heller ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen.
Det er heldigvis mange nettmeglere og fondsforvaltere som leverer årsoppgaver til kundene som viser hvilke summer som skal inn i de ulike postene, slik at jobben blir relativt enkel.
Har du gevinst/tap på aksjer i utenlandsk selskap eller utenlandsregistrerte fond, må du levere skjemaet Aksjer og fondsandeler (RF-1159).
Ved omregning til norsk valuta benytter du kursen på transaksjonstidspunktet. Ved fastsettelse av markedsverdi benytter du valutakursen 1. januar i 2019.
Utenlandske aksjer og utenlandsregistrerte aksjefond vil, på linje med norske, gi grunnlag for skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget må du selv føre inn i skjema RF-1159.
NB! Husk på å trekke fra kurtasjen når du fører opp gevinst og eller tap, siden du må føre inn alle disse tallene selv.
Merk at det gjelder egne skatteregler for aksjer og fond som er eid av aksjeselskaper (fritaksmetoden).
Les også: Har du solgt en arvet bolig? Ikke glem dette fradraget
Fradrag for kildeskatt
Har du mottatt utbytte fra utenlandske selskaper og blitt belastet kildeskatt/ kupongskatt, vil du kunne fradragsføre dette for å unngå dobbeltbeskatning.
Normalt er at for eksempel USA trekker deg 15 prosent skatt for utbyttet i Apple eller Microsoft umiddelbart når du mottar utbyttet på kontoen.
Krever du ikke fradraget må du altså betale både 15 prosent og deretter 30,59 prosent i skatt, i stedet for 30,59 prosent til sammen.
Fradraget fører du i skjema RF-1147.
Merk! Har du aksjene på en investeringskonto (også kalt fondskonto) vil du ikke personlig kunne kreve fradrag siden ikke verdipapirene er registrert på deg. Nordnet løser dette ved å refundere belastet kildeskatt til kundene i starten av påfølgende år.
I denne artikkelen opplyser jeg ikke om hvilke poster i skattemeldingen og de ulike RF-skjemaene de ulike beløpene skal føres i.
Dette står som regel på årsoppgaven som du har fått fra kontofører/fondsforvalter/megler.
Har du handlet kryptovaluta?
Mange nordmenn sitter med både store gevinster og kanskje enda større tap etter handel i kryptovaluta.
Dette er selvfølgelig ikke ferdigutfylt i skattemeldingen, men må føres opp og beskattes.
Kostnader ved transaksjoner og «mining» kan forøvrig også fradragsføres.
Skattesatsen for 2018 er 23 prosent (altså rentebeskatning og ikke aksjebeskatning).
Verdien av kryptovalutaene pr 31.12.18 oppgis som formue i skattemeldingen.
Mer avanserte investeringer
Har du investert i utenlandske selskaper eller utenlandsregistrerte fond, valuta, CFDer, opsjoner eller obligasjoner må du rapportere inn relevante verdier til skattemyndighetene selv.
Trenger du hjelp til dette, finner du god informasjon på skatteetaten.no.
Les også: Skatteetaten tror at minst 22.000 nordmenn ikke oppga kryptovaluta på skattemeldingen i fjor
Husk å trekke fra relevante kostnader!
Det er et generelt prinsipp i skatteretten at du kan kreve fradrag for kostnader til inntekts ervervelse.
Det kan være finansaviser, kostnader for kursinformasjon, analyseprogram etc.
Disse utgiftene bør stå i forhold til aktiviteten og gevinsten.
Å føre opp 100 prosent av dine internettkostnader på 3000 kroner hvis du kun har hatt to transaksjoner det året og realisert 5000 kroner i gevinst vil trolig ikke godkjennes av skattemyndighetene.
Du fører disse utgiftene i post 3.3.7 i skattemeldingen.
Jeg anbefaler at du gir en nærmere forklaring på disse utgiftene i et vedlegg som legges ved skattemeldingen. Post 5.0 «tilleggsopplysninger» er nemlig utgått.
Tips til deg som er lei av skatterapportering på utenlandske aksjer og fond
Er du lei av å fylle ut RF-skjema for utenlandskregistrerte aksjer, fond og ETFer (børshandlede fond) kan det være smart å handle slike papirer via en fondskonto / investeringskonto zero.
Her er det kun uttak av kontoen som skal rapporteres til skattemyndighetene.
Handler du mye, vil det imidlertid være en ulempe at du får en liten ekstra kostnad for valutapåslag.
Dette unngår du dersom du oppretter en valutakonto på en ordinær aksjehandelskonto, hvor du eier aksjene direkte.
