Ikke alle valgte å innrapportere gevinster fra eller beholdning av virtuelle valutaer på skattemeldingen, ifølge Skatteetaten. Det kan nå få konsekvenser.
Annonse:
Nesten 200.000 nordmenn eide bitcoin eller andre virtuelle valutaer ved inngangen til dette året, viste en spørreundersøkelse utført av Norstat på oppdrag for Menon Economics tidligere i år.
Men som Dagens Næringsliv (DN) avslørte tidligere denne uken, er det mye som tyder på at noen har latt seg friste til å ikke oppgi dette til skattemyndighetene.
– En utfordring med kryptovaluta er at Skatteetaten ikke får dette innrapportert automatisk av en tredjepart, som med andre typer grunnlagsdata, skriver seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skatteetaten i en epost til Pengenytt.
– Det er i alle tilfeller den skattepliktiges eget ansvar å oppgi verdiene til Skatteetaten i skattemeldingen. Erfaringen er at det oftere gjøres feil, både bevisst og ubevisst, med slike opplysninger, legger hun til.
Les også: Tjente millioner av kroner på bitcoin, men hadde null formue og knapt noen inntekt på ligningen
Skatteetaten har indikasjoner på at noen forsøker å lure seg unna skatt
Astrid M. Dugstad Tveter. Foto: Skatteetaten
På spørsmål om hvor mange som oppga at de eide eller hadde solgt kryptovaluta på skattemeldingen sin, svarer seksjonssjefen følgende:
– Skatteetaten har gjort foreløpige analyser av innrapportert formue og inntekt/tap knyttet til kryptovaluta. For årets skattemelding indikerer de interne analysene at mange innrapporterer og at det er betydelige verdier i sum. Våre analyser og kilder indikerer imidlertid at noen ikke har rapportert. Vi vil fortsette arbeidet på området fremover.
– Men har du noen konkrete tall å komme med fra rapporten?
– Nei, det er kun gjort foreløpige interne analyser på innrapportering av virtuelle valutaer på skattemeldingen. På dette tidspunktet er ikke dette kvalitetssikret tall som er klar til eksternt bruk, svarer Dugstad Tveter.
Les også: To investeringsmuligheter for deg som har tro på blokkjede-teknologien
Trenger ikke være for sent å rette opp
Som det blir påpekt er du altså selv ansvarlig for å fastsette grunnlaget for skatten din.
Det betyr at det er du som må sørge for at alle opplysningene som er oppgitt er riktige, og at ikke noe er utelatt.
Hvis du i etterkant av innleveringsfristen den 30. april oppdager feil eller mangler i opplysningene, må du korrigere skattemeldingen.
– Hvis man oppdager i etterkant at det var feil eller mangler i skattemeldingen kan man i de fleste tilfeller ordne opp i dette selv ved å levere enn ny skattemelding med riktige og fullstendige opplysninger. Unnlatelse av å gi pliktige opplysninger eller gi uriktige eller ufullstendige opplysninger kan medføre tilleggsskatt, sier Dugstad Tveter.
Du kan korrigere skattemeldingen inntil tre år etter innleveringsfristen.
Les også: Valutafelle som koster nordmenn én milliard kroner i året skal nå fjernes
Skatteetaten jakter nå på mulige skattesnytere
Dersom du frivillig retter tidligere opplysninger, vil du ikke bli ilagt tilleggsskatt, med mindre Skatteetaten har satt i verk kontrolltiltak eller fått opplysningene fra andre.
– Skatteetaten har generelt tilgang til opplysninger fra flere kilder enn den informasjonen vi får fra skattyter gjennom skattemeldingen, og vi benytter ulike kontrollmetoder både når det gjelder å spore opp verdier, og for å kontrollere om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger, advarer seksjonssjefen i Skatteetaten.
Du kan ikke selv endre opplysninger dersom Skatteetaten har endret fastsettingen etter at du har levert skattemeldingen din. Du må da levere en klage til Skatteetaten.
Tilleggsskatten er i utgangspunktet på 20 prosent av den skattemessige fordelen, men kan bli opptil 60 prosent i svært grove tilfeller, ifølge Skatteetaten.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparingen din
Kraftig verdiøkning på ferieboliger i Tyrkia smuldrer nå bort for flere tusen nordmenn
Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Så mye mobildata bruker vi per måned, og dette er de billigste abonnementene
