Har selskapet ditt eller du selv personlig minet, kjøpt eller solgt virtuell valuta eller kryptokunst er det viktig å ha kontroll på skattereglene. I denne artikkelen kan du lese om det viktigste du bør huske på når det gjelder skatterapportering av kryptovaluta.
Det er ikke lenge til flere av oss mottar den forhåndsfylte skattemeldingen for 2021. For skatteformål anses kryptovaluta som et formuesobjekt som omfattes av de alminnelige skattereglene. Det betyr at gevinster knyttet til transaksjoner med kryptovaluta er skattepliktig inntekt. Tilsvarende vil tap være fradragsberettiget. Det er også viktig å huske på at kryptovaluta inngår i formuen som er formuesskattepliktig.
I utgangspunktet kunne en tenke seg at å rapportere inn gevinst/tap knyttet til kryptovaluta ville være ganske rett frem. Selv om skattereglene er ganske enkle i teorien, kan det oppstå en rekke utfordringer i praksis. Reglene under gjelder som hovedregel uansett om du har investert personlig eller via et selskap.
Tips #1: Husk utgangspunktet – alminnelige regler gjelder, rapporter inn gevinst/tap
Kryptovaluta har på mange måter likhetstrekk med ordinær valuta – blant annet ved at det aksepteres som betalingsmiddel av stadig flere aktører i næringslivet. Da kunne man se for seg at kryptovaluta beskattes som ordinære valutainvesteringer. Men det finnes ingen formell utsteder av kryptovaluta, og ingen regulerende sentralbank. Det finnes heller ingen offisielle valutakurser – prisdannelsen på kryptovaluta skjer på premisser som likner handel med børsnoterte aksjer.
Disse grunnleggende forskjellene fra ordinære valutaer medfører at kryptovaluta for skatteformål anses som et formuesobjekt som omfattes av de alminnelige regler for inntekts- og formuesbeskatning. Likhetene med aksjer og aksjehandel til tross: kryptovaluta anses skattemessig ikke som aksjer, og omfattes ikke av fritaksmetoden. Dermed blir inntekter knyttet til gevinster skattepliktig. Tilsvarende er tap fradragsberettiget etter de alminnelige skatterettslige reglene.
Tips #2: Hold oversikt over alle transaksjoner
Det kan skje mange transaksjoner hver eneste dag. Hver enkelt transaksjon skal vurderes for seg, og det skal beregnes gevinst/tap i hvert enkelt tilfelle. Dersom du selger kryptovaluta mot norske kroner, utgjør gevinsten eller tapet forskjellen mellom prisen du opprinnelig betalte og salgssummen. Dersom du selger eller kjøper kryptovaluta i annen valuta enn norske kroner, f. eks USD, skal valutagevinsten eller valutatapet inngå i den samlede gevinst- og tapsberegningen på den virtuelle valutaen.
Om du har utvunnet f.eks. Bitcoin selv vil inngangsprisen tilsvare produksjonskostnadene, og skal inntektsføres med markedsverdien på mining-/utvinningstidspunktet minus produksjonskostnader.
Vær oppmerksom på at dersom man veksler en kryptovaluta i en annen, er også dette en skattemessig realisasjon hvor det skal beregnes gevinst/tap. Dette kan være praktisk utfordrende å holde styr på, men er helt avgjørende for å sikre riktig skattlegging.
I motsetning til børsnoterte aksjer som rapporteres inn via VPS, finnes ikke tilsvarende rapporteringssystem for børser hvor det handles med kryptovaluta. Dette medfører at den skattepliktige selv må sørge for å ha oversikt over utførte transaksjoner. Som for andre formuesobjekter er skattyter ansvarlig for å rapportere både gevinst/tap knyttet til transaksjoner og formue til skattemyndighetene. Ekstra utfordrende vil det kunne være at kursene kan være ulike mellom de ulike børsene. I et slikt tilfelle er det naturlig å ta utgangspunkt i kursene på den børsen transaksjonen skjer.
Det er altså ingen særskilte rapporterings- eller loggsystemer – DU som skattyter må selv ha oversikten, og det er helt essensielt at man har all dokumentasjon i orden.
Tips #3: Desentralisert finans – husk å klassifisere riktig
Kryptovaluta og bruk av blokkjedeteknologi er et område i rask utvikling. Det kommer derfor stadig nye måter å bruke teknologien på, som også får betydning for beskatningen. Et eksempel på dette er såkalt desentralisert finans, ulike tjenester og produkter relatert til nettopp kryptovaluta.
Spørsmålet er hvordan ulike «tilleggselementer» av kryptovaluta skal behandles for skatteformål. Du har kanskje mottatt staking rewards som belønning for å la være å selge kryptovalutaen i en bestemt periode – en slik avkastning skal rapporteres og skattlegges som ren kapitalinntekt. Men hva med pengene du i første omgang «låste» til smartkontrakten før du mottok belønning? Skal dette anses som et lån, en oppofrelse eller sitter du på de samme verdiene fortsatt?
Hva som vil være riktig skattemessig behandling må vurderes konkret i den enkelte sak.
I vinden er også såkalte Non-Fungible Tokens (forkortet «NFT»). NFT’er er kort forklart et bevis på at man eier en underliggende eiendel. Mange forbinder NFT’er med digital kunst, men en NFT kan like gjerne være et bevis på noe annet du eier. For rapporteringsformål er det viktig å huske på at all avkastning knyttet til NFT’er er skattepliktig inntekt. Selges NFT’en anses dette skattemessig som en realisasjon som vil kunne utløse enten skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Inngår NFT’en i det private innboet vil ikke inntekten fra et salg være skattepliktig. Vær oppmerksom på at det må kunne dokumenteres at eiendelen er en del av innboet.
Tips #4: Husk på formuesskatten
Ved fastsettingen av skattemessig formue tas det utgangspunkt i verdiene skattyter eier ved årsslutt. Siden virtuell valuta regnes som eiendeler med økonomisk verdi, inngår også all virtuell valuta som du eier ved årsslutt i din skattemessige formue. Ved fastsettelsen av formuesverdien skal du benytte omsetningsverdien på kryptovalutaen ved utgangen av året. Har du minet Bitcoin og disse fortsatt er i behold, skal verdien av disse oppgis som en del av formuen. For selskaper vil kryptovaluta også utgjøre en del av formuen.
Som hovedregel skal virtuell valuta omregnes til norske kroner per 1. januar i året etter inntektsåret.
Tips #5: Frivillig retting: Vær åpen – du kan rette tidligere skattemeldinger
Skatteetaten gikk nylig ut med en pressemelding om store mørketall når det kommer til skatterapportering av kryptovaluta. Skatteetaten anslår at ca. 300 000 nordmenn sitter på verdier i kryptovaluta og at flere titalls milliarder relatert til kryptovaluta som investeringsobjekt ikke har blitt beskattet riktig.
Til sist er det derfor viktig å huske på at «toget» ikke har gått for å rapportere inn tidligere krypto-investeringer. Dersom skattemyndighetene på eget initiativ oppdager at du ikke rapportert og beskattet virtuell valuta riktig, vil du kunne risikere inntil 60 % tilleggsskatt. Dersom du har inntekter eller formue som ikke tidligere er oppgitt til skattemyndighetene, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (også kalt skatteamnesti), og dermed bidra til oppklaring og korrekt beskatning. Du kan på eget initiativ endre egne, eldre skattemeldinger for de tre siste inntektsårene.
Gjelder rettingen lenger tilbake i tid, må du rette en henvendelse til skattekontoret. I slike tilfeller vil endringen være frivillig, og Skattemyndighetene vil ikke kunne ilegge tilleggsskatt.
Kilde: BDO Advokater
