Norstat presenterte i høst resultatene av en undersøkelse om givergleden i Norge. Fundraising Norge er glade for å få svar på hvordan givergleden til ideelle organisasjoner endres når økonomien strammes inn. Resultatene viser at halvparten av de som normalt gir, nå oppgir at de ønsker å gi færre donasjoner og mindre beløp. Det betyr at omtrent 900.000 nordmenn som vanligvis deler av sin inntekt nå ønsker å gi mindre. NRK debatten har gjentatte ganger i høst vist oss betydningen av nordmenns giverglede. Givergleden representerer fremdeles en sensitiv balanse mellom private personers egne økonomi og behov for å rekke ut en hand til de som gruer seg til jul.
Rentehevinger og sterk prisvekst i samfunnet gir svakere personlig økonomi. Svekkelsen av privatpersoners økonomi og svakere insentiver til å utløse giverglede utgjør samlet en tøff utfordring for de ideelle organisasjonene. Som TV2 skriver selv den 12. desember «krisetjenestene er snart i krise selv». Hvis dette vedvarer vil det få store konsekvenser når det enorme antallet gaver reduseres samtidig som at statsstøtten kuttes eller endres dramatisk.
Resultatene som ble presentert i høst gjør Fundraising Norge urolige. En svekkelse av givergleden samtidig som tilskudd fra offentlige myndigheter uteblir tegner konturene av en virkelighet vi ikke ønsker oss.
Turid Kristensen (H) i familie og kulturkomiteen deler Fundriaisng Norges bekymring for frivillig og ideell sektor i en tid med stadig økene renter og priser. Hun er bekymret for hvordan en dobbel svekkelse vil slå ut for organisasjonene som hver dag hjelper folk igjennom tøffe utfordringer.
– Jeg deler Fundrasing Norges bekymring for at så mange signaliserer at de tenker å gi mindre til ideelle organisasjoner. Denne bekymringen blir ikke mindre når vi vet at regjeringen har halvert skattefradraget for gaver, en ordning som er et positivt bidrag i organisasjonenes arbeid med å hente inntekter fra private givere, sier Turid Kristensen, stortingsrepresentant for Høyre.
Når alt blir dyrere, er riktige insentiver viktig. Det er når det stormer som verst at vår sektor leverer på sitt beste og eksemplene på dette er utallige fra både pandemien og Ukraina-krisen, men også nå helt nylig med matvarepriser som setter vanlige folk under et enormt press.
– Frivillige organisasjoner er en viktig del av det norske samfunnet, og kanskje enda viktigere nå i en tid med mange utfordringer. For meg betyr det at vi politikere må gjøre det vi kan for styrke organisasjonene, ikke svekke dem, fortsetter Kristensen.
På tross av de urovekkende trendene i samfunnet så er det ikke bare mørke skyer på himmelen. Det er de faste giverne som gjør det mulig for våre medlemmer å rykke ut og møte krisen umiddelbart når den oppstår, der den oppstår. Syv av ti som er faste givere tenker å fortsette å gi det samme beløpet som tidligere.
– Det er gledelig at fast givere fortsetter å gi uavhengig av økonomisk usikre tider. At folk gir av sitt gode hjerte er det ingen tvil om, men samtidig kan man på ingen måte utelukke at for mange er vissheten om et lite skattefritak avgjørende for størrelsen på beløpet man velger å gi til et godt formål, kommenterer Jorunn Lossius, 1. vara til stortinget for KrF.
Flere organisasjoner opplever at det er tøffere tider for å få tak i givere, men nordmenns engasjement for en bedre verden stikker dypt og forsvinner ikke i møte med den krevende tiden.
– Tilbakemeldingen fra giverne til WWF Verdens naturfond er at flere sliter økonomisk og ser seg nødt til å redusere pengestøtten sin. Giverne våre forteller oss samtidig at de har et stort ønske om å fortsette å støtte vårt arbeid når situasjonen bedrer seg. Vi gleder oss over at årets TV-aksjon satte ny rekord og opplever at engasjementet for verdens natur og miljø, er stort – selv om det er tøffere å rekruttere givere. Nordmenn vil gjerne bidra til en bedre verden, noe som gjør oss optimistiske for framtiden, forteller leder for kommunikasjon og innsamling i WWF, Ina Toften.
Befolkningen stoler på de frivillige og ideelle organisasjonene i Norge. Tillitsbarometeret viser at norske organisasjoner nyter høyest tillit av alle de etablerte institusjonene. Politisk ledelse har derfor et tungt ansvar for å støtte frivillig og ideell sektor sånn at vi kan levere vårt samfunnsbidrag hver eneste dag.
– Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at de ønsker seg en sterkere frivillighet som kan stå på egne bein. Det jeg ikke forstår er at de da samtidig gjennomfører så mange tiltak som gjør det motsatte. Hvis organisasjonene skal kunne stå på egne bein, ikke bare være avhengig av offentlig støtte og styring, så må vi legge til rette for at private givere fortsatt skal ønske å bidra til organisasjonenes arbeid, avslutter Kristensen.
For Fundraising Norge er det viktigste å sikre medlemmenes stabilitet. Den nakne sannheten er at uten pengene skjer det ingenting. En stabil økonomisk utvikling tillater organisasjonene å ha dyktige ansatte som hver dag leverer på formålet. Økonomisk stabilitet og forutsigbarhet er avgjørende for evnen til organisasjonene til å drive videre. For å sikre sterkere trygghet for frivillig og ideell sektor ønsker vi å heve skattefradraget for gaver til 50.000 kr, og på sikt heve det ytterligere.
Når prisene på alt i samfunnet går opp blir det også mer krevende å drive ideelt. For å sikre frivillig og ideell sektors videre drift trengs gode insentiver til å støtte organisasjonene sin virksomhet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Frivilligheten er kjernen og DNAet til det norske samfunnet. Vi som samfunn har ikke råd til å miste identitetsvirksomheten som holder lokalsamfunnene våre varme når vinterkulden biter fra seg.
