Skal du gå på videregående skole eller ta høyere utdanning i høst, bør du sette deg grundig inn i hva du kan få i lån og stipend fra Lånekassen. Sjekk dessuten om du kan søke på noen legater.
Som student ved videregående skole, universitet eller høgskole kan du få utdanningsstøtte fra Lånekassen i form av stipend og/eller lån. Hvor mye du har krav på avhenger av mange forhold, men her får du noen tips til hvordan du kan gå frem for å finne det ut.
For å starte med videregående skole, så har Lånekassen flere ulike støtteordninger for deg som går der. Det er blant annet utstyrsstipend, grunnstipend og bostipend.
Ved hjelp av Lånekassens støttekalkulator kan du sjekke hvor mye du har krav på av nevnte stipend. Husk imidlertid at du også kan ha rett til reisestipend, forsørgerstipend, flyktningstipend, sykestipend, foreldrestipend, lån til skolepenger og/eller lån for elever over 18 år.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Husk å søke utstyrsstipend
Alle elever med ungdomsrett, det vil si lovfestet rett til tre års videregående opplæring, får utstyrsstipend hvis de søker på det. Unntakene er lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.
Satsene for utstyrsstipend er på 991, 2195 og 3666 kroner per skoleår, avhengig av hvilket utdanningsprogram du tar.
Når du søker på dette stipendet, vil dessuten Lånekassen automatisk vurdere om du har rett til grunnstipend og reisestipend.
Til opplysning får du hele utstyrsstipendet utbetalt rett etter skolestart. Dersom du bytter til en utdanning med høyere stipendsats, kan du få utbetalt differansen hvis du husker å sende inn en ny søknad til Lånekassen.
Les også: 17.200 elever på videregående skole kunne fått over 17 millioner kroner
Høgskole- eller universitetsutdanning
Som student ved en høgskole eller et universitet i Norge, kan du totalt få 103.950 kroner i basisstøtte for undervisningsåret 2016-2017. 41.580 av dette kan bli omgjort til stipend dersom du oppfyller kravene fra Lånekassen for omgjøring av lån til stipend.
Det stilles da krav til at du har bestått utdanningen du har søkt støtte til, ikke har bodd hjemme hos foreldrene dine, samt hatt inntekt og formue under gjeldene grenser.
Studerer du i Norge eller Norden og betaler skolepenger, kan du få et ekstra lån på inntil 61.652 kroner. Er skolepengene høyere enn dette, må du dekke resten selv.
Les også: Skoler tar opptil 1300 kroner for å kopiere vitnemålet
Utenlandsstudier
Har du en plan om å studere i utlandet og utenfor Norden, kan du få opptil 230.110 kroner per år i støtte fra Lånekassen. Denne summen er fordelt på hhv 103.950 kroner i basisstøtte og 126.160 kroner i skolepengestøtte.
Basisstøtten er fordelt på 62.370 kroner i lån og 41.580 kroner i stipend, uavhengig om du tar en bachelor- eller mastergrad.
Skolepengestøtten er derimot satt sammen ulikt, avhengig av hvilken grad du tar. Mens utdanning på bachelornivå gir deg 93.900 kroner i lån og 32.260 kroner i stipend, gir utdanning på masternivå deg 80.997 kroner i lån og 45.163 kroner i stipend. Summen er likevel lik.
Reglene for omgjøring fra lån til stipend gjelder også for studenter i utlandet.
I tillegg til basis- og skolepengestøtte får du reisestøtte. Det er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året, og varierer hvor i verden du studerer og hvor du har folkeregistrert adresse i Norge.
Les også: Dette er leieprisen for en 1-, 2- og 3-roms leilighet i de største byene akkurat nå
Mange velger engelskspråklige land
I grafen under kan du se hvor mange som har valgt å studere i utlandet de siste årene.
I 2014/15 var det Storbritannia som var det desidert mest populære studiestedet for nordmenn i utlandet, med totalt 5800 studenter. Deretter fulgte USA (3563), Danmark (3009) og Australia (1808).
Historisk utvikling i antall studenter utenlands. Tall for studieåret 2015/ 2016 blir først offentlig i slutten av august. Kilde: Lånekassen
Språkkurs
Er du tatt opp til en utdanning i utlandet som gir rett til støtte og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du få 20.516 kroner i stipend til et forberedende språkkurs.
Det stilles krav til at språkkurset minst må vare i fire uker og ha minimum 15 timer undervisning per uke. I tillegg må du må ta kurset i det landet du skal studere i, som må være et ikke-engelskspråklig land utenfor Norden.
Les også: Her får du best rente på din BSU-konto
Ekstra støtte om du har barn
Bor du sammen med ett eller flere barn under 16 år (født i 2001 eller senere) og har minst 40 prosent samvær med det/dem, kan du få forsørgerstipend. Både mor og far kan få forsørgerstipend samtidig.
Forsørgerstipendet er imidlertid behovsprøvd, noe som betyr at inntekten og formuen for deg og en eventuell ektefelle/samboer må være lavere enn grensene i forskriften.
Tjener du/dere mindre enn 379.215 kroner i året, kan du få inntil 1620 kroner i måneden for ett barn. Har du to barn, kan du få inntil 1620 kroner per måned for hvert av barna. Har du flere enn to barn, kan du få inntil 1055 kroner per måned for barn nummer tre, fire, osv.
Les også: Fersk fondsundersøkelse viser at flere unge sparer i fond
Venter du barn?
Dersom du er fulltids- eller deltidsstudent før fødsel, har du krav på foreldrestipend. Det er rett og slett en omgjøring av lån til stipend i en periode på inntil 49 uker etter fødselen.
Får du mer enn ett barn samtidig, får du fem uker i tillegg til de 49 ukene for hvert barn mer enn ett.
Foreldrestipendet gir deg ikke mer penger enn før, men i stedet for at du får delt opp studiestøtten fra Lånekassen i lån og stipend, blir altså hele summen gitt deg som stipend.
Husk at dersom du får foreldrestipend, kan du få forsørgerstipend i tillegg.
Les også: Fondsforvalter røper hemmeligheten bak Norges beste aksjefond
Legater for elever og studenter
I tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen kan du søke på en rekke legater og stipender utenom. Disse er gjerne rettet mot studieretninger eller søkere bosatt i et bestemt geografisk område.
For å finne ut om du er kvalifisert til noen av dem, kan du sjekke ut følgende:
