Raymond Skaar Andersen (41) fra Ekne rakk ikke å se det enorme hullet på riksvei 61 i Nord-Trøndelag før det var for sent. Han mener Statens vegvesen må erstatte skadene på dekk og felg han fikk som følge av dette.
– Jeg kom kjørende fra Levanger i retning mot Ekne med samboer og barn lørdag 18. februar ved 17-tiden. Det var da omkjøring på fylkesvei 61 på grunn av utbedringer av bro tilhørende E6 på stedet, sier Raymond Skaar Andersen til Pengenytt.
Han forklarer at de vanligvis kjører av fra E6 på neste avkjørsel til Ekne, da dette går mye fortere.
– Da vi passerte Norske Skog smalt det skikkelig i bilen. Det var skumring, så det var vanskelig å se det som senere skulle vise å seg å være et stort hull i veien. Vi trodde kanskje at vi hadde kjørt på en stein, og ettersom det var mye trafikk bak oss så det var ikke aktuelt å stoppe.
Dagen etterpå skjer det samme, men denne gangen får bilen skader.
– Dagen etterpå kom jeg kjørende fra Levanger og traff det nevnte hullet. Jeg kjørte til siden og fikk konstantert at dekket var punktert og felgen ødelagt.
Det er 60-sone på stedet, og Skaar Andersen anslår at han kjørte litt i underkant av fartsgrensen før uhellet.
Les også: Dette får du dersom du vraker din gamle bil innen 20. mars
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Vil søke om erstatning
Skaar Andersen ble irritert da han oppdaget hva den dårlige veien hadde gjort med bilen hans. Han ringte umiddelbart en kamerat for å komme og hjelpe.
– Mens vi holdt på å skulle skifte hjul så kom det en annen person kjørende til siden. Han hadde også kjørt i hullet, og måtte sjekke sine felger og dekk.
Før de kjørte videre, tok de bilder av hullet i veien. Skaar Andersen ringte dessuten både Vegvesenet på 175, samt forsikringsselskapet sitt.
– Jeg ringte 175 for å høre hvilke rettigheter jeg hadde, og ba dem samtidig om å få fylt igjen hullet. Svaret jeg fikk da var at Vegvesenet ikke dekket slike skader, og at jeg eventuelt måtte ta kontakt med forsikringsselskapet mitt. Da jeg ringte forsikringsselskapet mitt fikk jeg beskjed om at en kaskoforsikring ville dekket dette, men at det eventuelt hadde medført en egenandel og et bonustap.
Eknesbyggen har ikke kaskoforsikring, men akter å rette et krav mot Statens vegvesen i nærmeste fremtid.
Les også: Arbeids- og sosialministeren gir ikke etter for pensjonistenes krav om å se «slippen» sin
Flere andre biler fikk skader samme kveld
Den samme kvelden kjørte også Roy Helge Åmillom i hullet som hadde gjort skade på Raymond Skaar Andersens bil.
På vei hjem til Stjørdal fikk han ødelagt begge felgene på høyre siden av bilen og måtte ha hjelp av bergingsbil for å frakte bilen til verksted.
– Man blir litt irritert når noe slikt skjer, men det er bare å gjøre det beste ut av det, sier Åmillom, og legger til:
– Når jeg fikk hjelp av bergingsbil, var det allerede to bergingsbiler som hjalp andre forulykkede biler på stedet. Hvor mange som skadet bilen sin før hullet ble tettet, er vanskelig å si.
Les også: Mange som selger bilen sin må betale for bompasseringer til ny eier
Annonse:
Skadene kom på 6000 kroner
Åmillom snakket med både forsikringsselskapet Gjensidige, NAF og Statens vegvesen samme kveld.
– Statens vegvesen kunne opplyse at det var fire personer som hadde ringt inn om det samme hullet i veien allerede, så de var klar over det da jeg ringte, sier Åmillom.
Stjørdalingen opplyser samtidig at operatøren til Statens vegvesen nevnte at de hadde fått beskjed om hullet dagen før også, men da var kanskje ikke hullet stort nok til at de satte i gang tiltak, spekulerer han høyt.
Åmillom vil gi skryt for hvordan han ble behandlet da han ringte inn til Statens vegvesen.
– Han jeg snakket med først innrømmet å ikke ha nok kunnskap om det jeg spurte om, sa da satte han meg over til en jurist i selskapet.
I likhet med Skaar Andersen vil Åmillom ha kompensasjon fra Statens vegvesen for skadene på bilen. Han har ennå ikke fått regning på bilbergingen, men anslår at 6000 kroner vil dekke alle hans utlegg.
Les også: Elbil-eier ble fakturert 3000 kroner av bomveiselskap
Statens vegvesen vil behandle erstatningsforespørslene
– Når det gjelder disse konkrete sakene har vi ikke ferdigbehandlet disse, svarer Magne Unhjem i Statens vegvesen, på spørsmål fra Pengenytt om de vil erstatte skadene på bilene til Skaar Andersen og Åmillom.
– Krav om erstatning vil bli vurdert konkret basert på fremlagt dokumentasjon og etter gjeldende regler om erstatning. Vi kan følgelig ikke gi noe svar på hvorvidt de vil få erstattet skadene, legger han til.
Unhjem opplyser at de raskt fikk kjennskap til det aktuelle hullet i veien.
– Hullet ble meldt inn til Vegtrafikksentralen den 19. februar klokken 19.12. De meldte så dette videre til driftsentreprenør. Driftsentreprenør meldte tilbake at dette hullet ble lappet den 18. februar, men at det tydeligvis har åpnet seg igjen. Driftsentreprenøren sendte derfor folk for å sjekke hullet. Vi fikk inn flere meldinger om det samme hullet de neste 10 minuttene, sier Unhjem.
Klokken 19.25, altså 13 minutter etter at de ble ringt opp og gjort oppmerksom på hullet, la Vegtrafikksentralen ut en melding på sine nettsider, på facebook og kontakter NRK, ifølge Unhjem.
Les også: Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null
Veistrekningen lappes nesten kontinuerlig
– Når ble det satt opp merking/skilt på stedet, og når ble hullet tettet?
– Driftsentreprenør melder at hullet ble tettet klokken 20.20, og at det ble satt opp skilt, svarer Unhjem.
(Saken fortsetter under bildet).
E6 vil være stengt på strekningen Holsand til Fiborg frem til 10. april, og omkjøring er altså via fylkesvei 61. Årsaken til stengningen er reparasjon av skader på Fiborg bro.
– Fylkesvei 61 har ikke samme standard som E6. Det kan dessuten kun brukes kald asfalt til lapping nå på vinteren, og dette holder dårligere ved regn. Det har også blitt saltet slik at fremkommeligheten skal bli bra, og dette skaper ekstra vann i veibanen. Det betyr at asfalten må lappes nesten kontinuerlig, slik entreprenøren har gjort, uttaler Unhjem.
Les også: Denne strømfellen koster mange dyrt
Dette skal til for å ha en god sak
Skader på bil som følge av hull i veien er sure penger for mange, men er det noe håp i slike tilfeller?
– Generelt sett så skal det en del til for å nå frem med slike krav. Man blir gjerne møtt med at Norge er et langstrakt land, med store geografiske skiller og et variert klima, noe som gjør at skader fort kan skje som følge av telehiv, steinras osv., opplyser NAF-advokat Jens Christian Riege, og legger til:
– Veimyndighetene gir derfor ingen garanti for at samtlige veier er uten feil og lyte til enhver tid. Videre er det slik at dersom man skal kunne få en erstatning må man påvise en form for uaktsomhet hos veimyndighetene. Dette vil i tilfelle gjerne kunne dreie seg om feil ved vedlikehold eller oppfølging av skader.
Riege nevner følgende momenter som interessante for saken:
- Kjente det offentlige, dvs. stat, fylkeskommune eller kommune til feilen på veien?
- Har det vært tid til å utbedre eller fjerne faren?
- Kunne det ha vært varslet om forholdene?
- Forelå handlingsalternativer eller lignende?
- Har regelverk, instrukser, veinormaler og lignende blitt fulgt?
- Foreligger en plan eller rutiner for vedlikehold og tilsyn?
– Det er viktig å sikre bevis i slike tilfeller. Ta gjerne bilder med mobiltelefonen, bilder som viser hvor stort og ikke minst dypt hullet var da uhellet skjedde. Det er fint om bildene også gir inntrykk av hvor godt eller lite synlig hullet fremsto for trafikantene. Lå hullet i en sving, på en rett strekning, var det snø, regn, tåke, sol, mørkt eller lyst da uhellet inntraff, er spørsmål som kan være avgjørende, supplerer informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.
Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen
Hvem skal betale?
– Hvem kan dekke skadene på bilen? Bilforsikringen eller den aktuelle veieier (i dette tilfellet: Statens vegvesen)?
– Har kunden kaskoforsikring, og er skadene så store at de overstiger vedkommendes egenandel, bør han/hun melde i fra om skaden til sitt forsikringsselskap så raskt som mulig. Send inn alt av bevismateriale som måtte foreligge, som bilder, oppmålinger, vitner, opplysninger om andre kjøretøy som kan ha blitt skadet, sier Rysstad.
– Vet man hvor lenge hullet har eksistert før uhellet inntraff, er det en meget vesentlig opplysning å komme med. I enkelte tilfeller er skadelidte kjent med at Vegvesenet tidligere har blitt varslet om uhell uten at det har blitt utbedret. En slik informasjon kan løse en sak i favør av skadelidte, legger han til.
Forsikringsselskapene vil så vurdere i hvert tilfelle hvor sannsynlig det er at krav mot Statens vegvesen vil føre frem.
– Avgjørende spørsmål er om vegvesenet kjente til hullet, eller om de burde ha kjent til det. Er svaret ja på disse spørsmålene og Vegvesenet burde hatt tid til å utbedre hullet, eller i det minste varslet om faren med skilt, sperrebukker eller annet, kommer de lett i ansvar og må refundere kundenes- og eller forsikringsselskapenes utlegg, forklarer informasjonssjefen i Gjensidige.
– Er svarene derimot nei på de samme spørsmålene, har ikke Vegvesenet utvist uaktsomhet, og de er dermed ikke forpliktet til å dekke skader som kjøretøy blir påført, sier han.
Rysstad presiserer at om det skulle vise seg at krav mot Statens vegvesen ikke fører frem, vil kundene få tilbud fra forsikringsselskapene om å refundere selskapenes utlegg, slik at kundenes bonuser ikke blir berørt.
– De skadelidte kan selvsagt også velge å gå direkte mot Statens vegvesen med sine krav. De samme rådene hva angår bevissikring vil i så fall gjelde, forklarer Rysstad.
Les også: Test av starthjelpere i lommeformat: De dårligste er usikre eller ubrukelige i kulde
Flere hundre henvendelser til Gjensidige hvert år
Gjensidige har ikke statistikk på hvor mange kjøretøy som får skader som kan skyldes mangler ved vei- eller veianlegg, men selskapet antar at det er flere hundre saker hvert år.
– I cirka halvparten av disse sakene ser vi raskt at ansvaret ligger hos bilførerne, og at det ikke vil ha noen hensikt å innhente flere opplysninger. I de resterende sakene er det behov for å innhente opplysninger fra for eksempel Statens vegvesen, før vi kan ta stilling til hvor vi mener ansvaret bør ligge. Etter at alle fakta er innhentet, viser all erfaring at det er i kun et fåtall saker vi finner grunnlag for å hevde ansvar for Vegvesenet, trolig noen titalls per år, sier Rysstad.
– Som regel er både Statens vegvesen og vi enige om at ansvaret ligger hos Vegvesenet i disse sakene, men vi har noen få tilfeller der vi er grunnleggende uenige, og hvor tvistene må løses rettslig, sier han videre.
Les også: Så mye tjente du på å ha boliglån i fjor
NAF mottar 2 til 30 henvendelser om dette hver dag
Heller ikke NAF har konkrete tall å komme med i denne sammenheng.
– Hvor mange som klager på dette har vi ikke noen helt gode tall på. De som sitter med nevnte veifelleskjema mottar mellom 2 og 30 henvendelser per dag. De anslår at cirka 5 – 10 prosent av disse har fått skader, opplyser Riege i NAF, og legger til:
– Det er da naturlig nok heller ikke så lett å få gode tall på hvor mange som får medhold. Sakene som kommer på veifelleskjemaet blir videreformidlet uten at vi får resultatet. Vår erfaring er at det nok er de færreste. Det skal mye til for å nå frem i disse sakene. En kan selvsagt ha forståelse for geografi og klimaargumentet, men ansvar kunne nok ha blitt tatt i noen flere saker enn det som gjøres i dag.
– Finnes det eksempler på saker dere kjenner til som har fått avslag fra veimyndighetene, men som har vunnet igjennom i domstolene?
– Jeg er kjent med at det har vært noen få rettssaker hvor klager har nådd frem. Det var blant annet en alvorlig sak i Nord-Norge for noen år siden, med store telehiv i Finnmark.
– Vegtilsynet ble uavhengige fra 1. januar i år. Kan det få betydning for slike klagesaker?
– Et uavhengig Vegtilsyn er noe NAF har ønsket i lang tid, for blant annet å ha en uavhengig instans som følger opp trafikksikkerhethensyn ved utforming av veier. Uten at jeg kjenner dette i detalj, så er det kanskje ikke det generelle vedlikeholdet som skal følges opp her. Men samtidig vil forekomsten av hull og skader i veibanen medføre en risiko for skader og uhell og slik sett falle inn under tilsynets virkeområde.
Les også: Dette er de 20 sikreste flyselskapene i verden
Les også: Dette kan du bygge uten å søke – pass deg for fellene!
Les også: Den gamle årsavgiften på kjøretøy forsvinner, men erstattes av en ny
Les også: Åtte råd for å redusere strømregningen din (annonsørinnhold)
Dette må du gjøre dersom du opplever skade på bil som følge av dårlig vei:
- Meld i fra til veieier eller annen ansvarlig veiholder. Hvem som har ansvaret avhenger av type vei. Er det en kommunal vei, vil det være kommunen. Er det fylkesvei, riksvei og Europavei, bør du kontakte Statens vegvesen.
- Skaden i veien bør meldes til vegtrafikksentralen på telefon 175, eller via NAFs veifelleskjema.
- Merk at dersom det oppstår personskade, bør denne også meldes forsikringsselskapet så snart som mulig, og man bør oppsøke legehjelp.
Kilde: NAF