Lite kunnskap om regelverket og dårlige tilstandsrapporter kan bidra til økt konfliktnivå, viser en rapport om kjøp og salg av brukte boliger fra SIFO.
Alexander Schjøll og Christian B. H. Thorjussen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, har på oppdrag av Barne- og familiedepartementet undersøkt hvordan prosessen rundt kjøp og salg av brukte boliger oppleves.
Anledningen er at avhendingsloven, den viktigste loven for kjøp og salg av brukte boliger, er blitt revidert.
Rapporten fra SIFO bygger på en spørreundersøkelse utført av Norstat blant drøye 2000 kjøpere og selgere av brukte boliger de siste tre årene.
Resultatet viser at overraskende mange var misfornøyde med kjøpet.
– Vi finner at én av fem boligkjøpere var misfornøyde med boligkjøpet sitt, sier Schjøll i en pressemelding, og legger til:
– Av dem som var misfornøyde, endte 35 prosent opp med å klage. Klagen går vanligvis til megler eller et forsikringsselskap. Rundt halvparten av klagerne fikk helt eller delvis medhold.
Boligkjøpere som klaget eller vurderte å klage på boligkjøpet er klassifisert som misfornøyde boligkjøpere.
– Et høyt konfliktnivå tyder på en vesentlig markedssvikt, der mange ressurser går med til advokater og rettsbehandling. Sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er dette uheldig, påpeker Schjøll.
Les også: Opptil halvparten av prisen på boligkjøperforsikringen går til eiendomsmegleren
«Solgt som den er» forvirrer mange
De vanligste feilene som gjorde at boligkjøperne var misfornøyde var feil i det elektriske anlegget, byggefeil og feil i VVS-systemet.
– Manglende kunnskap om boligen hos kjøper er den viktigste grunnen til at man klager, forklarer Thorjussen i meldingen.
– Forsikring øker sannsynligheten for å klage, mens en god tilstandsrapport reduserer klagesannsynligheten, legger han til.
Annonse:
Thorjussen opplyser at begrepet «solgt som den er» forvirrer svært mange boligkjøpere.
Da respondentene i undersøkelsen ble spurt om hva begrepet innebærer, visste mange at man fortsatt kan klage på skjulte feil og mangler. Men at disse må overstige en verdi på minst 5-6 prosent av kjøpesummen, var det derimot så få som 13 prosent av respondentene som visste.
– Vi finner at kunnskapen om regelverket i avhendingsloven er mangelfull, sier Schjøll.
– Det er flere ting i studien som tyder på at boligkjøp er en vanskelig prosess for mange. Vi tror at konflikter mellom kjøper og selger kommer av manglende informasjonsflyt fra selger til kjøper, i kombinasjon med manglende kunnskap om regelverket, sier han videre, og legger til:
– Samtidig er det åpen budgivning kort tid etter visning, man må bestemme seg fort. Alt dette tror vi fører til et unødvendig høyt konfliktnivå.
Les også: Finanstilsynet snur etter Pengenytts avsløring om eiendomsmeglerforetakene
Tilstandsrapporter demper konflikter
Alexander Schjøll. Foto: OsloMet – storbyuniversitetet
I den nye avhendingsloven er formuleringen «solgt som den er» tatt bort.
– Det kan være gunstig, siden vår studie viser at folk har dårlig forståelse av hva det betyr. Uansett hva lovteksten sier, bør kjøpere og selgere få bedre opplæring. Bedre kunnskap vil trolig dempe konfliktnivået, sier Schjøll.
Hvordan man skal få til bedre informasjonsflyt er et åpent spørsmål, mener forskerne.
– Vi finner at en god tilstandsrapport reduser konfliktnivået. Det kan derfor være gunstig å forbedre denne. Med forbedring forstår vi da både mengden informasjon som står der, men også hvordan den presenteres. Det synes viktig at det gjøres på en måte som er forståelig for alle, også dem med lite kunnskap om boliger, sier Schjøll og Thorjussen.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk
Bank får skryt av Forbrukerrådet for å ansette et eget gjeldsombud
