Riksrevisjonen undersøker stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger, fratredelsesytelse, etterlønn og reiseutgifter, i tillegg til administrasjonens rolle. Det lengste Riksrevisjonen går tilbake, er 2009.
Riksrevisjonen er godt i gang med å undersøke om stortingsrepresentantene har brukt de økonomiske ordningene i tråd med gjeldende lover og regler.
– Dette er en omfattende undersøkelse. Derfor har det vært behov for en grundig vurdering av hvilke ordninger vi skal undersøke, hvilke tidsperioder vi skal se på og hvilken informasjon som blir offentlig. Dette er nå klart, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Fem problemstillinger ─ det lengste man går tilbake, er 2009
Denne undersøkelsen er viktig for tilliten til Stortinget, som har bedt oss «arbeide hurtig, men grundig». Temaet er omfattende og derfor har det vært nødvendig å avgrense undersøkelsen, særlig hvor langt tilbake i tid vi skal gå. God dokumentasjon er viktig i revisjonsarbeidet. Riksrevisjonen har valgt å sette grensen ved 2009 fordi det er utfordrende å få god nok dokumentasjon lengre tilbake i tid.
Riksrevisjonen undersøker disse fem problemstillingene:
- Pendlerboliger: Har stortingsrepresentantene fått pendlerboliger i tråd med regelverket? Vi undersøker perioden fra og med stortingsvalget 2009 og frem til stortingsvalget 2021.
- Fratredelsesytelse: Har stortingsrepresentantene fått fratredelsesytelse i tråd med regelverket? Vi ser på perioden fra 2012 til 2021.
- Etterlønn: Har stortingsrepresentantene fått etterlønn i tråd med regelverket? Også her ser vi på perioden fra 2012 til 2021.
- Reiseutgifter: Har Stortinget og Stortingets administrasjon etablert et tilstrekkelig system for kontroll av stortingsrepresentantenes dekning av reiseutgifter? Vi undersøker stortingsperioden 2017 til 2021.
- Forvaltning av ordningene: Har Stortinget og Stortingets administrasjon forvaltet de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter i tråd med regelverket? Vi undersøker forvaltningen av pendlerboligordningen, fratredelsesytelse, etterlønn og dekning av reiseutgifter. Hvis vi finner svakheter ved internkontrollen, er det også aktuelt å undersøke forvaltningen av andre ordninger, inkludert stortingsrepresentantenes bruk av disse.
Riksrevisjonen tar utgangspunkt i stortingsrepresentanter og varaer som har møtt over 100 dager på Stortinget. Det betyr at undersøkelsen omfatter hvordan rundt 500 representanter har brukt en eller flere av de økonomiske ordningene.
Høy grad av offentlighet, men rettssikkerhet for den enkelte
Da Stortinget ga Riksrevisjonen oppdraget understreket de at Riksrevisjonen må sikre de berørtes rettssikkerhet. Det inkluderer retten til å få informasjon om egen sak, muligheten til å fortelle sin egen versjon og etterprøvbarhet.
Samtidig er bruken av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger en sak svært mange er opptatt av. Det stiller høye krav til offentlighet.
– Som stortingsrepresentant har du landets viktigste tillitsverv. Det stiller særlig høye krav til den enkelte, noe den etiske veilederen for stortingsrepresentanter understreker. Derfor er det ekstra viktig at det er høy grad av åpenhet om denne undersøkelsen, sier Schjøtt-Pedersen.
Rapporten vil bli offentlig. Det kan inkludere:
- informasjon om hvilke økonomiske ytelser den enkelte stortingsrepresentant har fått og på hvilke betingelser
- navnet på nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter som eventuelt har brutt regelverket
Intervjuer med enkeltrepresentanter blir en viktig informasjonskilde for Riksrevisjonen. I utgangspunktet blir ikke selve referatet fra intervjuet offentlig, men informasjon fra intervjuene vil bli offentliggjort i rapporten. Det er i tråd med vanlig praksis for Riksrevisjonens undersøkelser og kan karakteriseres som revisjonens kildevern. Riksrevisjonen må likevel vurdere meroffentlighet i hvert enkelt tilfelle, i tråd med reglene i offentlighetsloven.
Hvis det blir nødvendig for Riksrevisjonen å formidle taushetsbelagt informasjon til Stortinget, kommer vi til å gjøre det i vedlegg til rapporten som blir unntatt offentlighet.
Resultatet kommer første kvartal 2023
Resultatet blir etter planen offentlig i løpet av første kvartal 2023. Da Stortinget ga oss dette oppdraget sa vi at undersøkelsen trolig ville være klar i løpet av høsten 2022. Vi ser nå at arbeidet kommer til å ta noe lengre tid.
– Vi er godt i gang med undersøkelsen, men dette er et spesielt oppdrag. Vi skal granske mange enkeltpersoner, både nåværende og tidligere stortingsrepresentanter. Derfor har vi brukt tid på å lage et godt opplegg for undersøkelsen. Vi har også bedt Stortinget om en særskilt lovhjemmel for å sikre at vi får tilgang til informasjonen vi trenger. Dette har tatt tid og vi trenger derfor noe mer tid på selve undersøkelsen, sier Schjøtt-Pedersen.
