Det skjer en massiv formuesoverføring fra den eldre generasjon til ungdommen som følge av den internasjonale lavrentepolitikken, ifølge rådgivingsselskapet Gabler.
Pensjonistene får dårligere økonomi for hvert år som går med de lave rentene vi har nå. Når det i tillegg ser ut til at inflasjonen (den generelle prisveksten på varer og tjenester, red.anm.) tar seg opp, blir effektene enda større.
Rådgivingsselskapet Gabler er bekymret for den økonomiske utviklingen til pensjonistene. Bildet viser konsernsjef Olav Rune Øverland i Gabler. Foto: Øystein Haara
Gabler, som er et rådgivingsselskap innen pensjon, investeringer og forsikring, er oppriktig bekymret på vegne av den eldre generasjonen.
I en pressemelding fra selskapet pekes det på følgende fire forhold som er med på å forverre den økonomiske situasjonen til pensjonister:
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
1). Pensjonistene får en reallønnsnedgang.
Pensjonene fra NAV økes i takt med lønnsveksten, og ikke med inflasjonen. Lønnsveksten skal så reduseres med et fradrag på 0,75 prosent. Når lønnsveksten blir lav, det beregnes et fradrag og inflasjonen øker, blir det tap og reallønnsnedgang.
Pensjonene fra tidligere arbeidsforhold kan også utvikle seg negativt. Mange med private pensjoner får ikke økning i det hele tatt, da mange av forsikringsselskapene ikke klarer å gi avkastning på grunn av de lave rentene.
Prinsippet er her at forsikringsselskapene har en kapital som skal dekke utbetalingene. Kundene har så krav på å få utbetalt avkastningen som overstiger cirka 3,5 prosent i form av en årlig økning i pensjonene. Når avkastningen på reservekapitalen nå blir lav, er det ikke grunnlag for å øke pensjonene.
Totalt vil et typisk pensjonistektepar få en reallønnsnedgang på 40.000 kroner i år, anslår Gabler.
Les også: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån
2). Bankinnskuddene faller i verdi på grunn av negative realrenter.
Pensjonister har gjerne nedbetalt boliglånet og har en god del penger på sparekonto. 500.000 kroner er ikke uvanlig, ifølge Gabler. Med en innskuddsrente på én prosent, 25 prosent skatt på renteinntekter og 0,7 prosent formuesskatt, blir nettoavkastning temmelig nær null.
Med inflasjon på fire prosent, blir det årlige tapet i kjøpekraft på rundt 20.000 kroner.
3). Boligverdiene øker i selvangivelsen, noe som betyr høyere skatt.
Mens ungdommen nyter godt av lav boliglånsrente og kraftig økning i sin høyt belånte boligformue, får ikke pensjonistene samme effekt fordi de er gjeldfrie og har generelt rimeligere boliger.
Pensjonistene får likevel merke den økte ligningsverdien i selvangivelsen, med tilhørende økt formuesskatt. Ungdommene betaler vanligvis ikke formuesskatt på samme måte, fordi de har høyere gjeld enn boligformue.
Les også: Eksperter tror innstramming av boliglånsregler kan få uheldige konsekvenser
4). Utenlandsturene blir dyrere grunnet svekket krone.
Euroen har i løpet av de siste tre årene steget fra 7,5 kroner til over ni kroner. To sydenturer i året, som tidligere hadde en stykkpris på 20.000 kroner for et ektepar, koster nå totalt 8000 kroner mer.
Bare i løpet av det siste året har sydenturene i eksemplet over økt med cirka 4000 kroner.
Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris
