Jeg hadde forleden en ubehagelig opplevelse da jeg skulle ta ut penger i Bangkok. Og feilen var helt og holdent min egen. Mange steder i Asia, ikke bare Thailand, er kontanter det eneste som gjelder. Derfor er det voldsomme mengder minibanker i større asiatiske byer.
Skrevet av: Terje Normann
I Norge er vi litt bortskjemte, og jeg vil si heldigvis, med hvordan minibankene behandler oss på. Vi taster inn koden vår (selvsagt med hånden dekkende over, slik at ingen utenforstående kan snappe opp koden), taster inn transaksjonen vi ønsker og vips, dersom det er dekning på konto så hører vi denne lyden som minner om en trommevirvel, og så kommer pengene ut.
Terje Normann jobber som finansiell rådgiver for selskaper som driver virksomhet i Asia og Afrika. Han har bakgrunn fra selskaper som DNB, Pareto og Garantiinstituttet for eksportkreditt, samt som finansjournalist i E24. Han har en mastergrad i finans og er CFA charterholder. Normann er skribent i Pengenytt om store og små finansielle emner. FOTO: Privat
Men det vesentlige her er: Hva skjer i mellomtiden? Jo, før pengene kommer, så kommer nemlig kortet ut av minibanken, ledsaget av en pipelyd og blinkende lys som gjør at du ikke glemmer å ta med deg minibankkortet når du går. Først når du har tatt kortet ut av minibanken så kommer pengene ut. Altså en forståelse av at selv om kontanter kan være kjekt å ha, så er kortet enda viktigere.
Vel, ikke så i Asia. Dette fikk jeg smertelig erfare sist jeg skulle ta ut noen bath for det jeg håpet skulle bli en hyggelig aften. Og kvelden ble fin den, pengene fikk jeg jo, men merket jo ikke at kortet manglet før jeg var hjemme på rommet igjen. I den øverste lommen i lommeboken, der det alltid er et blått og vakkert kort fra Sparebank 1 SMN var det bare et stort tomrom.
Da var det ikke annet å gjøre enn å lete gjennom alle lommer på jakker, shorts, bag, ja alt egentlig. Men sakte men sikkert måtte jeg innfinne meg med det som hadde skjedd: Jeg hadde tatt pengene som kom ut fra minibanken, og i en bath-eufori snudd ryggen til og løpt avsted for å nyte en thai-curry. Ingen pipelyder fra minibanken (ikke det at jeg hadde hørt dem, det er ikke alltid lett å få ørens lyd i Bangkok) og ingen blinkende lys varslet meg.
Neste dag tok jeg turen til banken som tydeligvis hadde slukt kortet mitt. Dette trodde jeg skulle bli en grei skuring. ”Har dere slukt kortet mitt? Kan jeg få det tilbake?” Men så enkelt var det nok ikke. Etter en halv times ringerunder fra kundebehandleren kunne hun informere om at slukes kortet går det beskjed til banken der hjemme, i mitt tilfelle Trondheim, at kortet er slukt og skal sperres. Deretter destrueres det.
Så da så. Gjort er gjort, og slukt er slukt (fritt etter Hakkebakkeskogen), så da hadde jeg ikke annet valg enn å krype til korset, logge inn i nettbanken og bestille et erstatningskort.
Upraktisk, definitivt. Hvem kan jeg skylde på? Bare meg selv. Heldigvis hadde jeg flere kort jeg kunne benytte meg av, så lærdommen her må være to ting: For det første, Ikke forlat minibanken før du har fått kortet ditt tilbake i hendene! Videre, skulle uhellet være ute bør man ikke reise utenlands med bare ett kort i lommeboken.
Jeg syndet mot den første regelen, og da måtte jeg tåle smellen med masse styr for å rydde opp.
Likevel: Asia er fantastisk, dra og nyt, enten det er Thailand eller andre destinasjoner!
