Bor du i et verneverdig hus, kan du få støtte til nødvendig renovering.
Skrevet av: Kjersti Busterud / NTB
Den gamle kårstua på Øvre Burås i Hakadal ble bygget i 1810. I 1987 flyttet Cathrine Rasmussen og Stig Lyngved inn.
– Både tømmer, panel og vinduer er over 200 år gamle. Det sier litt om kvaliteten på materialene den gangen at de har holdt helt til nå, sier Rasmussen.
Årene har riktignok ikke bare fart pent med bygningsmassen: De nederste tømmerstokkene på den søndre delen av huset er pill råtne og klare for utskiftning.
Dermed må huset strippes for panel og de nederste stokkene fjernes og erstattes, før det gamle panelet spikres på igjen. Også uthuset må gjennom samme prosess. Kostnadene er beregnet til 480.000, hvorav halvparten dekkes av Norsk kulturminnefond.
Annonse:
Renoveringsveteraner
For 28 år siden kjøpte de kårstua på Burås gård av Carl Otto Løvenskiold.
– Standarden var lav, og huset dårlig vedlikeholdt. De første seks årene hadde vi kun utedo, sier Rasmussen.
Det dårlige vedlikeholdet hadde imidlertid sine fordeler: Mye av det gamle var bevart. Rasmussen og Lyngved var nemlig godt over gjennomsnittlig interessert i bygningsvern.
– Vi er begge håndverkere, og setter pris på godt håndverk. Vi har gjort alt for å bevare dette stedet, sier Rasmussen.
Også for tre år siden fikk de tilskudd fra Norsk kulturminnefond, da for å utbedre det råtne taket i kjelleren.
De har også i tre omganger fått støtte fra Akershus fylkeskommune: til å restaurere kjellermuren på kårstua, taket på kårstua og taket på uthuset.
– Gården har vært en del av Hakadal Verk, og kjellermuren er støpt av slaggstein fra jernverket. Det er veldig spesielt, og er nok en av grunnene til at vi har fått støtte, sier Lyngved.
Lavterskeltiltak
Hvert år deler Norsk kulturminnefond ut penger til private eiere og frivillige organisasjoner som vil ta vare på verneverdige kulturminner.
Ved siste tildelingsrunde ble det gitt 63,8 millioner kroner i støtte til 366 prosjekter. Tildelingene omfatter alt fra noen tusenlapper til å skifte en gammel dør, til flere hundre tusen kroner til omfattende restaurering av større bygg.
– Terskelen for å søke skal være lav. Vårt mål er å ta vare på mangfoldet av kulturminner, sier direktør i Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen.
Saken fortsetter under bildet.
KJØKKENARBEID: Cathrine Rasmussen viser fram søknaden til Norsk Kulturminnefond, som hun har lagt mye arbeid ned i. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
I Norge er rundt 500.000 kulturminner registrert i SEFRAK-registeret (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg), men Norsk Kulturminnefond ønsker å nå bredere enn som så.
– Hva som er et verneverdig kulturminne, er en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Vi har gitt støtte til et stort spekter av prosjekter, fra stabbur til bygårder og industribygg. Og bygget trenger ikke være veldig gammelt – i Finnmark har vi for eksempel gitt støtte til mye etterkrigsarkitektur, forteller han.
Norsk kulturminnefond hadde et rekordhøyt antall søkere i siste tildelingsrunde, med rundt tusen søknader.
– Vi har atskillig flere søkere enn midler, sier Bjørgen.
Kulturminnefondet er ikke alene om å gi støtte til renoveringsprosjekter. Riksantikvaren kan gi privatpersoner tilskudd til bevaring av fredede bygninger via fylkeskommunen. I tillegg finnes private stiftelser og fond hvor man kan søke om midler.
For entusiaster
Rasmussen har lagt ned mye arbeid i søknaden til Norsk kulturminnefond.
– Det er mange hus som fortjener støtte, så jeg brukte mye tid på å få fram hvorfor akkurat dette stedet var viktig å bevare. Blant annet la jeg fram god bildedokumentasjon på hva vi har gjort tidligere, og hva vi søker støtte til i denne omgangen, sier hun.
– I begrunnelsen fra Norsk Kulturminnefondet er det lagt vekt på at vi tidligere har vist gjennomføringsevne på prosjektene våre. Det er nok enkelte som starter på omfattende renoveringsprosjekter med friskt mot, men som sliter med å få gjennomført, sier hun. Og legger til at å bo som henne ikke passer for alle.
– Det er hele tiden noe som må gjøres, og som helst skulle vært gjort i fjor. Men jeg tenker hver dag at jeg er glad for å bo her, sier hun.
– Jeg synes det er trist med alt det gamle som forsvinner, sier Lyngved.
– Det er en politisk målsetting å redusere tap av kulturminner. For hver eneste bit du fjerner fra et hus, fjerner du en del av et kulturminne. Det er fint å bidra til at det ikke skjer, mener han.
Her er noen flere bilder fra eiendommen (klikk eller vent for å se neste. Hold musepeker over bildet for tekst):
Les også: Mer plass – på samme plass
Les også: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen
Les også: Dette må til for å gjøre om en fritidsbolig til bolig
Les også: Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
Fakta om Norsk kulturminnefond:
- Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan som har til formål å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredede kulturminner. Fondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.
- Både private eiere og frivillige organisasjoner kan søke, og fondets midler kan brukes til tiltak innenfor hele kulturminnefeltet.
- Tilskudd gis på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av objektets kulturminnefaglige verdi, og tiltakets virkning på denne. Tilskudd forutsetter minimum 30 prosent privat medfinansiering i prosjektet.
- Søknaden bør inneholde dokumentasjon, beskrivelse av dagens tilstand, beskrivelse av formålet med tiltaket, en utfyllende drøfting av hvilke valg som er gjort i prosjekteringen og en framdriftsplan.
Kilde: Kulturminnefondet.no