Nesten én av fem fisk kjøpt i detaljhandel og på restauranter rundt om i verden er feilmerket, viser en ny rapport fra miljøorganisasjonen Oceana. Mattilsynet hevder det ikke er grunn til bekymring i Norge.
Oceana har foretatt en omfattende analyse av artikler, rapporter og offentlige dokumenter verden rundt, og funnet ut at 19 prosent av de totalt 25.700 prøvene de sjekket var feilmerket.
Analysen viser blant annet at du ofte får sagfisk når du bestiller hai i Brasil og kulefisk istedenfor blekksprut i Italia
I rapporten fra miljøorganisasjonen heter det at:
«Across the world, our review reveals that seafood mislabeling appears to be motivated primarily by economic gain through intentionally misleading buyers at every level of the seafood supply chain»
Med andre ord; mye av feilmerkingen av sjømat har vært tilsiktet og gjort for å oppnå økonomisk vinning. Du kan derfor aldri være helt trygg på at du får den fisken du har betalt for.
Det er estimert at vi globalt handlet fisk og sjømat for rundt USD 150 milliarder i 2014, noe som tilsvarte nesten 950 milliarder norske kroner. Selv om det er uklart hvor stor andel som av fisken som selges som noe annet enn det den er, mener Oceana svindel med fisk utgjør enorme verdier.
Les også: En typisk kjernefamilie kaster mat for 29.000 kroner i året
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Mattilsynet gjennomførte kontroller i fjor
På spørsmål om det er like mye feilmerking av fisk og sjømat i Norge, sendte Mattilsynet over en rapport til Pengenytt. Den viser at Mattilsynet gjennomførte to programmer i 2015 for å kartlegge samsvar mellom deklarering og faktisk fiskeart i fiskeprodukter.
I begge programmene tok Mattilsynets inspektører ut prøver av både ubehandlet fisk (filet/frossen) og prosesserte produkter i matvarebutikker, på restauranter og hos fiskeforhandlere.
Ettersom undersøkelser fra flere land de siste årene har avdekket tilfeller hvor kostbare arter av hvitfisk har blitt byttet ut med billigere, gjerne importerte arter, ble det besluttet å kun ta prøver av ulike produkter med hvitfisk. Tilsynet anså risikoen for feildeklarering til å være størst i denne gruppen.
Prøvene ble så sendt inn til Havforskningsinstituttet, som foretok DNA-testing av materialet for å bestemme art.
Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Ikke et utbredt problem i Norge
Totalt 294 prøver ble samlet inn, men bare 224 prøver kunne inngå i prosjektet, da det for de øvrige manglet opplysninger om deklarering/merking av produktet.
150 av prøvene viste overensstemmelse med artspåstand/merking. Resterende 74 prøver ga ikke sikker identifisering av art, og Mattilsynet antar at dette skyldes at produktene bestod av flere komponenter, som til eksempel sauser og ekstrakter.
Konklusjonen var at resultatene ikke indikerte at juks med hvitfisk var et utbredt problem i Norge i fjor.
Tilsynet mener imidlertid at det er grunn til å være på vakt overfor eventuelle endringer i markedet, med mulig økende tilgang på billigere råvarer innenlands og som import.
– Matsvindel er anslått til å omfatte omkring 10 prosent av all mat i verden. Å avdekke matsvindel er et prioritert tilsynsområde i EU og EØS-landene, uttalte Merethe Steen, seksjonssjef i seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet, til egne nettsider etter kontrollen av fisk og sjømat i fjor.
NB: Programmene omfattet ikke blandede produkter med flere fiskeslag, da DNA-testing ikke kan gi noe entydig svar i slike tilfeller. Tilsynet antar at andelen feildeklarering kan være høyere for slike produkter
