Mens land som Polen og Slovenia greide å redusere familiefattigdom med 30% eller mer, økte den i Norge med over 10% etter forrige finanskrise og frem til 2021. Det viser en ny UNICEF-rapport.
Norge havner på Bunn 5 og kommer på 35. plass av totalt 39 OECD og EU-land når det gjelder å få flere barn ut av fattigdom i denne perioden.
Den nye rapporten «Child Poverty in the Midst of Wealth» er laget av UNICEFs forskningsinstitutt Innocenti. Hensikten har vært å se på landenes innsats for å få ned familiefattigdom i årene etter forrige finanskrise 2008-2010, og frem til den nye økonomiske krisen som startet 2020.
De fleste land opplevde en stabil økonomiske vekst i perioden 2014-21. Likevel brukte ikke alle rike land, som Norge, denne muligheten godt nok til å prioritere tiltak som kunne redusert familiefattigdommen.
– En tapt mulighet for Norge og mange andre rike land til å tette gapet etter forrige resesjon og bygge gode sosiale støtteordninger for barnefamilier før neste krisen, sier rapporten.
– Selv om tidene ble stadig bedre her i Norge etter den forrige økonomiske krisen, bygget ikke myndighetene opp gode sosiale støtteordninger tidsnok til å ruste oss for en ny krise. Som vi jo ser i dag, rammer den nye krisen lavinntektsfamilier ekstra hardt, sier direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer, i UNICEF Norge.
– Hadde regjeringen valgt å prioritere lavinntektsfamilier høyere i denne tiårs-perioden, kunne enda flere barn hatt et bedre liv nå, sier hun.
1 av 8 barn i Norge i fattigdom
Rapporten har sett på antall barn som lever i både økonomisk og materiell fattigdom, samt barnas egen opplevde fattigdom. Norge er kun med i den økonomiske delen.
Familiers gjennomsnittsøkonomi fra 2012-14 er sammenlignet med snittet for 2019-21. På grunn av sosiale støtteordninger i mange land under pandemien, har det vært vanskelig å finne reelle og sammenlignbare tall etter 2020.
Totalt har antall barn som lever i fattigdom blitt redusert med 8% i 40 EU og OECD-land i perioden 2014-21, som vil si seks millioner færre barn. Likevel lever fortsatt 69 millioner barn i disse rike landene i familier med lavinntekt.
I Norge viser rapporten at 12% av norske barn levde i relativ fattigdom i snitt i 2019-21. Det vil si 1 av 8 barn. Det er flere enn i Danmark (9,9%) og Finland (10.1%), men færre enn i Sverige (18%).
– Dette er altfor høye tall. Forskning viser at det å vokse opp i fattigdom kan følge barnet livet ut. Det påvirker barnas mulighet til å lykkes på skolen, ha god helse, sunt kosthold og å være med på fritidsaktiviteter. Og det er skambelagt og gir barna mindre håp for framtiden, sier Oudmayer.
Norske barn med bare en forsørger har over fem ganger større sjanse for å havne i fattigdom enn barn med to forsørgere, fremgår det også av UNICEF-rapporten.
Slovenia på topp
Slovenia er det landet som samlet sett utmerker seg ved både å ha lav familiefattigdommen i 2019-21, og å ha greid å redusere fattigdommen (30%) siden forrige resesjon. Nøkkelen til suksess har vært å sikre folk en minimumslønn for å øke levestandarden.
Polen har greid å redusere sin familiefattigdom med hele 38%, og den viktigste årsaken er en økning i barnetrygden.
Også Latvia og Litauen greide å redusere fattigdommen i barnefamilier med 30% fra 2012/14 – 2019/2021. Fem andre land, Sør-Korea, Estland, Canada, Romania og Portugal, greide å redusere den med 20%.
Norge derimot hadde en økning i familiefattigdommen på 10,1% i perioden mellom 2012/14 til 2019/20, og vi havner i bunnsjiktet sammen med Frankrike, Sveits, Storbritannia og Island.
Norge har lav familiefattigdom
Likevel havner Norge på Topp 5-listen over lav familiefattigdom i årene 2019-2021, og inntar en 5. plass. De fire landene som har lavere familiefattigdom enn oss er Danmark (1. plass), Slovenia (2. plass), Finland (3. plass) og Tsjekkia (4. plass).
– Dette er gledelig. Økning av barnetrygden de siste årene har vært et viktig og effektivt tiltak for å få flere barn og familier ut av fattigdom. Men det er dessverre ikke nok, selv om det blir en økning i statsbudsjettet for 2024. Nylig påpekte en ekspertgruppe at barnetrygden må dobles for å kunne løfte 70.000 barn ut av fattigdom, sier direktør for Barns rettigheter, Kristin Oudmayer.
Hun påpeker at barnetrygden jo er liten sett i forhold til økte priser på matvarer, strøm og huslån, noe som særlig rammer familier i lavinntekt.
Rundt 5.000 færre barn ble registrert som fattige i Norge i 2021, i forhold til 2019 og 2020, ifølge SSB. Det er en nedgang fra 115.000 barn til 110.700 barn.
– Men 110.000 barn som lever i fattigdom i Norge er fortsatt altfor mange – flere enn i hele Drammen kommune. Og dyrtiden fortsetter, så dette må politikerne setter øverst på dagsorden, sier Oudmayer.