Et trygdeoppgjør basert på gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gir landets alderspensjonister en pensjonsøkning på 8,54 % fra 1. mai.
– Det er nødvendig at pensjonistenes kjøpekraft øker nå, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Han er imidlertid dypt bekymret for alle dem som har lave pensjoner og som dermed får færre kroner ut av den rekordstore prosentvise økningen. Bakgrunnen for den høye prosenten, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør.
En annen årsak er at pensjonene øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.
– En halv seier på veien mot målet om at pensjonene skal følge lønnsveksten, at lave pensjoner løftes over fattigdomsgrensen og at pensjonistene får tilbake forhandlingsretten for å sikre økt kjøpekraft og en sosial profil på trygdeoppgjørene, sier Davidsen.
Han håper på noen flere delseire under Stortingets behandling av årets trygdeoppgjør. Ikke minst gjelder det etterslepet som følge av feil beregning av lønnsveksten i 2021, som påførte pensjonistene et tap på 2,2 milliarder kroner. Dette vil regjeringen fortsatt ikke ettergi.
