Det er negative renter i flere land, deriblant Sverige og Danmark. Foreløpig har bankene vært redde for å innføre negative innskuddsrenter, men det vil Nordeas største eier ha en slutt på.
Annonse:
Flere land i Europa har nå negative renter.
Allerede i 2012 satte Danmarks Nasjonalbank ned renten på bankenes innskudd sentralbanken, det vil si depotrenten, til under null.
Per i dag er den på -0,65 prosent.
Sveriges Riksbank gjorde det samme i 2014. Depotrenten er der på -1,00 prosent i dag.
I Norge er rentene for øyeblikket positive, men også her kan de bli negative.
Hva er så konsekvensene av negative renter?
Jo, da snus alt på hodet: For i teorien skal du da få betalt av banken for å låne penger, mens du må betale banken for å «ha penger på bok».
Les også: – Bytt bank hvis renten din nå går over 3 prosent
I juli fikk en kunde i Danmark for første gang betalt for låne penger
Sjefanalytiker Christian Hilligsøe Heinig. Foto: Danske Bank
Danske lånekunder har i flere år hatt negative nominelle renter på sine lån, men på grunn av gebyrer og omkostninger har den effektive renten likevel vært positiv. Helt frem til nå.
Denne uken skrev nemlig Børsen at Realkredit Danmark, et datterselskapet til Danske Bank, har utbetalt negative renter til en kunde for aller første gang.
– Det skjedde ved utgangen av juli. For første gang skyldte Danske Banks realkreditselskap en kunde penger etter terminen, når både renter og gebyrer var avregnet, opplyser sjefanalytiker Christian Hilligsøe Heinig til Børsen.
Sjefanalytikeren presiserer at det kun gjaldt én kunde denne gangen, men at det forventes at selskapet vil betale ut penger til flere lånekunder ved neste termin.
Når det gjelder negative renter på innskudd, har ikke det blitt innført i noen nordiske banker ennå.
Les også: Banktilbudet gjennom Posten avvikles
– En utfordring at bankene må selge sine produkter under kostpris
Kari Stadigh, administrerende direktør i Sampo. Foto: Jussi Särkilahti
En stor og viktig bank-eier vil det imidlertid annerledes.
Det finske finanskonsernet Sampo, som blant annet eier 20 prosent av Nordea Bank, mener nemlig det er på høy tid at holdningene til negative innskuddsrenter endres.
Kari Stadigh, administrerende direktør i Sampo, sier til Bloomberg at betaling for bankinnskudd må til for å stimulere økonomien.
Han sikter da til Den europeiske sentralbanken (ECB), som forsøker å øke veksten i økonomien med negative renter, men at dette ikke får full virkning før det rammer bank-kundene.
– Jeg tror ikke ECB vil nå sine mål med den nåværende tenkningen de har om pengepolitikken, med mindre de er i stand til å lage et rammeverk som gjør at alle banker innfører negativ rente på sine innskudd, sier han i et intervju gjort i Helsingfors.
Utfordringen er nemlig at den første banken som begynner å ta betalt fra sine innskytere, risikerer å miste dem til konkurrentene.
Det er heller ikke en mulighet at bankene avtaler å innføre negative renter samtidig, da det blir sett på som ulovlig prissamarbeid.
– Teorien fungerer bare når den er fullstendig implementert, og en full implementering av kvantitativ lettelse krever negativ innskuddsrente, slik at folk begynner å investere og konsumere, også i privat sektor, legger han til.
Les også: Uvanlig situasjon i rentemarkedet kan gi gunstige fastrenter fremover
Det danske finanstilsynet tror ikke kundene vil godta å betale for innskudd
Ettersom bankene ikke fullt ut har skjøvet kostnadene med negative renter over på sine innskudds- og lånekunder, altså kjernevirksomheten, har de til nå hentet det igjen fra kapitalforvaltning og andre tjenester som genererer gebyrer.
Direktøren for den danske bankforeningen, Ulrik Nodgaard, mener at bankene selger produktene sine under kostpris når privatkundene har positive renter, og at det åpenbart er en utfordring.
Jesper Berg, sjef for det danske finanstilsynet, sier til Bloomberg at de nordiske bankene så langt ikke har gitt negative renter til private innskuddskunder av «politiske årsaker».
Berg tror det er stor sannsynlighet for at mange privatkunder vil trekke ut sparepengene sine, hvis bankene begynner å videresende kostnadene med negative renter til sine kunder.
Ifølge Bloomberg besluttet nylig UBS Group AG i Sveits å innføre negative renter til velstående kunder med innskudd over 500.000 euro.
Credit Suisse har uttalt at den også vil pålegge sine innskuddskunder gebyr, men da bare til dem med mer én million euro i saldo.
Det er også noen mindre banker i Danmark som viser tegn til at de er klare til å begynne å overføre negative renter til privatkunder.
Både Ringkjobing Landbobank og Sparekassen Sjaelland-Fyn har signalisert at de kan vurdere tiltaket for velstående klienter, ifølge FinansWatch.
Les også: Mange kan redusere både formue- og eiendomsskatt ved å sjekke post 4.3.2 i skattemeldingen
Skattemessig håndtering av negative renter
Skattereglene i Norge tar foreløpig ikke høyde for eventuelle negative renter, da dette ikke har blitt sett på som sannsynlig.
I 2016 publiserte imidlertid Skattedirektoratet en prinsipputtalelse om den skattemessige behandlingen av negative renter for private bankkunder.
Bakgrunnen for det var at negative renter da hadde blitt aktuelt i en rekke jurisdiksjoner, herunder Danmark og Sverige, og at det styrket risikoen for at det også kan bli aktuelt i Norge.
Konklusjonen til Skattedirektoratet var da at negative renter ved utlån normalt ikke skal skattlegges av personlige skatteytere, og at negative renter på bankinnskudd normalt ikke kan anses som en fradragsberettiget kostnad.
I dag er det slik at det skal betales skatt av renteinntekter, mens det gis tilsvarende fradrag for renteutgifter.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Du kan spare tusenlapper i gebyrer på å ta med riktig betalingskort til utlandet
Fra nyttår ble sikringsordningen for bankinnskudd endret
Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner
