Torsdag i neste uke skal Norges Bank ha rentemøte, og da forventer Nordea at styringsrenten blir satt opp for første gang på to år. Banken tror også vi får flere økninger enn tidligere annonsert.
«Norges Bank vil helt sikkert heve styringsrenten fra 0,00 til 0,25 prosent på rentemøtet 23. september, akkurat som signalisert på rentemøtene i juni og august», skriver Nordea Markets i en fersk rapport.
Banken tror også den nye rentebanen, som signaliserer fremtidige renteendringer, vil være litt høyere enn den var i juni. En høyere rentebane betyr at styringsrenten på sikt skal øke mer enn tidligere anslått.
Nordea tror Norges Bank vil heve renten i to omganger dette året, og tre til fire ganger neste år. Det vil i så fall innebære at styringsrenten skal opp fra null i dag til 1,25-1,50 ved utgangen av 2022.
Lyseblå linje viser rentebanen som Norges Bank la til grunn i juni, men mørkeblå linje viser hva Nordea tror vil bli fasit etter rentemøtet 23. september. Kilder: Macrobond/ Nordea
Hvis spådommene til Nordea slår til, betyr det at de årlige renteutgiftene på et boliglån på tre millioner kroner blir rundt 45.000 kroner høyere drøye ett år frem i tid.
Etter skatt utgjør det 35.100 kroner.
Les også: Disse bankene har de laveste boliglånsrentene per nå
Arbeidsledigheten har falt raskere enn forventet
Norges Bank har uttalt at det vil være hensiktsmessig å begynne å heve rentene når det er tydelige tegn på at de økonomiske forholdene normaliserer seg.
Slike tegn har blitt enda tydeligere etter møtet i juni, mener Nordea.
Saken fortsetter under annonsen:
Det begrunnes med at arbeidsledigheten nok en gang har falt raskere og mer enn Norges Bank forventet, kronen er svakere enn Norges Bank forutså og den innenlandske økonomien går bedre enn forventet.
Nordea tror dessuten at det siste trinnet i gjenåpningen av samfunnet bør skje ganske snart og i tråd med tidslinjen som Norges Bank tidligere har lagt til grunn for sine prognoser.
Det banken mener taler mot en renteøkning er bekymringer for at deltamutasjonen kan redusere utenlandsk vekst.
De høye strømprisene vil dessuten føre til noe lavere realinntekt og derfor også lavere forbrukeretterspørsel på kort sikt.
På litt lengre sikt vil høyere strømpriser isolert sett gi høyere inflasjon, som igjen vil resultere i høyere lønnskrav. Totalt sett vil derfor strømprisene kun føre til mindre justeringer av den nye rentebanen.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Du kan gå personlig konkurs av å sitte i borettslagsstyret
Årslønn på 600.000 kroner? Så stor andel av boligene har du råd til nå
Eldre ektepar fikk bud på 6,35 millioner kroner for småbruk. Blir tvunget til å selge til halv pris
Ny analyse viser at nesten hver fjerde boligeier selger med tap
Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk
