I en fersk rapport, referert fra i E24, spår Handelsbankens meget dyktige sjeføkonom Kari Due-Andresen at Norge kan få negativ rente fra 2017. Hva betyr dette for ”mannen i gata” og vår generelle økonomi?
Skrevet av: Terje Normann
Mange som husker midten av 80-tallet vil få nostalgiske minner når de tenker på det som da het Postsparebanken. Da måtte vi ha bankbøker som skulle stemples når vi troppet opp for å sette inn penger eller ta ut penger. Derav uttrykket ”penger på bok”.
Postsparebanken tilbød to slags bankbøker. ”Rødboka” var for brukskontoformål, mens ”gullboka” var for sparing. Og rentene du fikk for pengene du hadde på ”gullboka” var i perioder 10 prosent eller mer. Ikke verst, du får ikke det på en sparekonto i dag i noen bank i Norge!
Samtidig husker de med huslån på samme tiden at de måtte gjerne betale over 15 prosent i rente på lånet sitt.
Dette høres brutalt ut i dag, men vi hadde inflasjon, altså generell prisstigning i samfunnet, som i perioder lå godt over 8 prosent, så korrigert for dette, samt det veldig gunstige skattesystemet for boliger og lån, så var ikke belastningen så uoverkommelig som 15 prosent rente kan minne om.
Vel, skulle Handelsbanken få rett i sin analyse om negativ rente i 2017, så vil dette snu vår privatøkonomiske hverdag helt på hodet sammenlignet med hvordan vi er vant til å tenke. Da må vi faktisk betale for å ha penger stående på konto i banken.
I et tenkt eksempel hvor renten er minus 1 prosent så vil en bankkunde med 1 million i innskudd bli trukket 10.000 kroner i året for å få lov til å ha pengene på den kontoen. Kjedelig. Hadde han hatt pengene på ”gullboka” i Postsparebanken på 80-tallet ville han ha tjent 100.000 i året i renter. Ganske forskjellig.
På den annen side, det blir nesten gratis (eller kanskje helt gratis) å låne penger i en situasjon med negativ rente. Hvis den private forbruker dermed har penger i banken, og velger ikke å ta opp lån til en eller annen investering, så taper han i praksis penger.
Dersom det ikke kommer ytterligere restriksjoner på låneopptak fra bankene må vi dermed forvente at nordmenns private gjeldsbelastning vil øke. Dette er en av motivasjonene til Norges Bank for å smøre økonomien når den står i fare for å stagnere.
Hva betyr dette så for deg og meg?
Boligpriser vil sannsynligvis stige. Når det blir billigere – eller gratis – å låne penger så vil folk fortsette å kjøpe hus og leiligheter. Vi vet at nordmenn elsker å investere i bolig, og med gratis penger vil dette presse boligprisene opp, dersom myndighetene ikke kommer med mottiltak for å unngå boligboble.
Kronekursen vil falle sammenlignet med andre valutaer. Dette fordi en lavere rente vil gjøre det mindre attraktivt for utenlandske investorer å plassere penger i Norge. Dermed faller etterspørselen etter norske kroner på det internasjonale valutamarkedet, og kronen synker i verdi. Det betyr at våre utenlandsturer og –ferier blir dyrere, men at norsk eksportindustri blir mer konkurransedyktig internasjonalt.
På lengre sikt kan vi se en ”kontantifisering” av økonomien. Skulle vi få en vedvarende negativ rente så kan vi oppleve at stadig flere tar pengene sine ut av banken og putter de under hodeputen, eller et annet egnet sted, siden de faktisk må betale for bankinnskudd.
Siste punkt vil være svært uheldig for norsk økonomi som helhet. Banker er helt avhengige av kundenes innskudd for å kunne drive utlånsvirksomhet. Det er nok av eksempler på at når køer av innskytere går til banken for å ta ut pengene sine, på engelsk såkalte ”bank runs”, så går banken konkurs.
Negativ rente er et sykdomstegn for en økonomi, og det er et temmelig uvanlig fenomen. Det bør kun brukes i ganske så prekære tilfeller.
Det er ingen tvil om at norsk økonomi har fått et skikkelig hestespark med en oljepris som har kollapset totalt på kun kort tid. Det forteller meg at vår økonomi nasjonalt har vært alt for avhengig av oljenæringen. Ja, her er vi verdensledende, men en industri som er så fullstendig avhengig av en svingende råvarepris vil da få en skikkelig trykk når denne faller.
Det er dette vi ser nå.