– Nedgangen i Norge er som forventet da det har vært et turbulent år innen kryptoaktiva. Likevel ser vi at både norske og internasjonale brukere og institusjonelle aktører stadig benytter mer avansert kryptoaktiva, produkter og tjenester, og markedet forbereder seg på langsiktig vekst, sier Magnus Jones, Nordisk Blokkjede- og Innovasjonsleder i EY.
Han ser at mekanismer som desentralisert finans og anvendelsen av andre type kryptoaktiva som for eksempel NFTer er i fremvekst. Kombinert med større regulatorisk forutsigbarhet vil dette kunne føre til vekst over tid, men det er fortsatt forventet stor grad av volatilitet i kryptomarkedet.
Den landsdekkende undersøkelsen, gjennomført av EY og K33 Research, viser en reduksjon av norske kryptoeiere tilsvarende 75 000 nordmenn det siste året, og basert på en spørreundersøkelse utført av Norstat og offentlige rapporter estimerer EY og K33 Research at 345 000 nordmenn eide kryptovaluta per mars 2023.
– 2022 var et veldig turbulent år i kryptomarkedet. Markedet falt 65 % og flere store markedsaktører gikk konkurs på bekostning av både norske og utenlandske småsparere. Tillitskollapsen dette utløste, såvel som det brede markedsfallet i seg selv, har antagelig vært en stor bidragsyter til den markante reduksjonen det siste året, sier Vetle Lunde, senior analytiker i K33 Research.
Nedgangen i norsk kryptoaktivitet er på langt nær unik. Rapporten finner at den globale kryptoaktiviteten har vært markant fallende i 2023. Nedgangen i norsk kryptowebtrafikk på 17 % er dog mindre markant enn nedgangen observert i de mest sentrale nasjonene i markedet, best eksemplifisert ved den amerikanske nedgangen på 33 % i samme periode.
Stadig flere avanserte brukere
Nordmenn benytter i økende grad mer avanserte produkter og tjenester innen kryptovaluta som for eksempel desentralisert finans (DeFi), herunder desentraliserte vekslingsplatformer. Undersøkelsen viser at 16 % av alle kryptoeiere oppgir å ha benyttet DeFi produkter. Dette er en økning på 20 % fra fjoråret, og 15 % av all handel fra Norge gjennomføres på desentraliserte vekslingsbørser.
NFTer (Non-Fungible Tokens) er også i hurtig fremvekst. Undersøkelsen viser en vekst på hele 100 % fra fjoråret, og det estimeres at 23 % av alle norske kryptoeiere også har en eller flere NFTer.
– Vi ser helt klart at brukerne stadig velger mer avanserte produkter/tjenester, og at private så vel som profesjonelle aktører benytter NFTer som verdiobjekter innen desentralisert finans. I tillegg benyttes NFTer nå i langt større utstrekning til å verifisere digitale objekter og eierskap innen dataspill og på Metaverse plattformer. Mange store internasjonale selskaper som for eksempel Adidas, Nike og Gucci tilbyr også NFT-produkter og bidrar til vekst og utvidede anvendelsesområder, sier Jones.
1 million norske kryptoeiere innen 2033?
– En vedvarende trend som gir grobunn for optimisme er den fortsatte overvekten av unge eiere. Det demografiske skillet i kryptoeierskap er en global trend, og er svært fremtredende i Norge. Fortsatt velger flere unge nordmenn å eie kryptovaluta fremfor aksjer, og vår undersøkelse indikerer at 23 % av den norske befolkningen, tilsvarende 1 million nordmenn, ser for seg at de kommer til å kjøpe kryptovaluta i løpet av de neste ti årene, sier Lunde.
Han viser til at det særlig er personer i aldersgruppen 15 til 39 år som setter pengene sine i kryptovaluta, og at så mange som 245 000 nordmenn under 40 år eier kryptovaluta. Til sammenligning estimerte AksjeNorge i fjerde kvartal i 2022 at 207 000 nordmenn under 40 år eide aksjer, dvs. en økning på 15,5 % på i underkant av 2 kvartal.
– Det er interessant å påpeke at unge nordmenn tilsynelatende har en langt mer aktiv investeringsstrategi i krypto enn i aksjer. Norsk aksjeeierskap er på en stabil stigende trend blant unge investorer, mens det samme segmentet tenderer mot å agere i kryptomarkedet med mer kortsiktige briller enn de gjør i aksjemarkedet. Likevel er trenden klar, eierskap av kryptoaktiva blant unge har økt med 22,5 % siden våren 2021, og mer enn doblet seg siden 2019. Andelen av eldre nordmenn med kryptoeksponering er langt mer stabil over de siste tre årene. Tendensen indikerer at det er klare forskjeller i hvordan unge nordmenn og godt voksne nordmenn opptrer i kryptomarkedet, avslutter Lunde.
Regulatorisk forutsigbarhet
Kryptomarkedet har generelt vært preget av manglende regulatorisk rammeverk og forutsigbarhet, både generelt og i de enkelte land. Dette har påvirket både private investorer så vel som de institusjonelle. Det er forventet at EU vil vedta den såkalte MiCA (Markets in Crypto Assets) forordningen i løpet av 2023, noe som vil føre til langt større grad av forutsigbarhet for investorer og tilbydere av kryptorelaterte produkter og tjenester. Det innebærer blant annet at langt flere aktører vil bli underlagt et rapporterings- og tilsyns regime i hele Europa/EØS. Regelverket skal blant annet bidra til at flere aktører både blir underlagt hvitvaskingsregelverket og skatterapportering av sine kunder.
– Våre norske og internasjonale kunder har i flere år forberedt seg på å kunne tilby kryptorelaterte produkter og tjenester. Når MiCA kommer på plass blir de juridiske og finansregulatoriske rammene langt mer forutsigbare og vi ser dette som en faktor som vil kunne føre til ytterligere vekst i markedet på sikt, sier Jones. Vi antar også at regelverket vil gi større adminisistrasjonskostnader for aktørene. Samtidig vil regelverket bidra til at det blir færre useriøse aktører i markedet.
Han ser også at brukere generelt har forstått at myten om at transaksjoner og eierskap tilknyttet kryptovaluta uten at noen vet hvem som har utført transaksjonen eller hvem som eier wallets, ikke stemmer. Kryptovaluta er pseduo-anonymt og sporbart. Rapporten viser at stadig flere Nordmenn rapporterer og betaler skatt på kryptovaluta. For skatteåret 2021 rapporterte 42 781 nordmenn kryptoaktiva i skattemeldingen sammenliknet med 15 251 året før. Likevel er det langt i fra alle som innberetter da det estimeres at det var ca. 420 000 nordmenn som hadde kryptovaluta i skatteåret 2021.
Både Lunde og Jones bemerker at kryptomarkedet vil være preget av volatilitet, også i årene som kommer. Likevel ser de samlet sett at økt institusjonell interesse, bedre regulatorisk forutsigbarhet, og en yngre generasjon som preferer kryptoaktiva fremfor aksjer vil føre til en forventet fremtidig vekst i markedet.
