Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer. Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. – Dette svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Et hovedmål for soningen er at domfelte kommer i jobb eller utdanning etterpå. Det krever samhandling mellom kriminalomsorgen og de velferdstjenestene som skal ta imot den løslatte: NAV, helsetjenesten og skolen.
Kriminalomsorgen har i liten grad rutiner for å varsle velferdstjenester utenfor fengselet når de løslater innsatte som skal ha oppfølging.
Et eksempel er meldinger til NAV. Alle fengsler skal sende melding til NAV i god tid før løslatelse, slik at eventuelle trygdeytelser kan starte opp igjen. Av et tilfeldig utvalg på 266 løslatte, fant Riksrevisjonen:
- Over halvparten manglet dokumentasjon på at melding var sendt
- En fjerdedel av meldingene ble sendt samme dag som løslatelsen, eller opptil tre dager etterpå
- 14 prosent av meldingene ble sendt fire dager eller mer etter løslatelsen
– Mange som blir løslatt står uten inntekt, arbeid og bolig og med større gjeld enn de hadde da soningen startet. Det er en forsømmelse både ovenfor den løslatte og samfunnet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Departementene har ikke fulgt opp egne tiltak
Myndighetene har i flere år vært kjent med de store samordningsproblemene ved løslatelse. I 2017 vedtok fem departement en tilbakeføringsstrategi. Den inneholdt 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av tiltakene er gjennomført.
– Dette har vært en runddans lenge. For ikke å falle tilbake til ny kriminalitet, må de løslatte få seg arbeid, et sted å bo og mulighet til å fortsette med opplæringen og helsebehandlingen de har fått i fengsel. Det er alvorlig at departementene i altfor liten grad har fulgt opp sine egne tiltak, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.