Finanstilsynet la i dag frem rapporten «Finansielt utsyn – desember 2018». Høy gjeldsbelastning og høye boligpriser utgjør en betydelig sårbarhet i norsk økonomi, mener tilsynet.
Annonse:
Selv om utviklingen i norsk økonomi er god, utgjør høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning i husholdningene en betydelig sårbarhet i norsk økonomi, mener Finanstilsynet.
Tilsynet er spesielt bekymret for hva en sterk renteoppgang, ny internasjonal finansuro eller andre økonomiske sjokk kan føre til.
– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger, uttalte finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen på pressekonferansen hvor rapporten ble lagt frem.
Norske husholdningers gjeld vokser nemlig fortsatt raskere enn inntektene og utgjør nå om lag 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt.
Denne gjeldsbelastningen er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og det er fare for at gjeldsbelastningen øker ytterligere de nærmeste årene, ifølge tilsynet.
– Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sa Baltzersen.
Les også: Slik blir den nye skattemeldingen
Boliglånsundersøkelsen bekymrer
I juni 2018 fastsatte Finansdepartementet ny boliglånsforskrift, som innebærer en videreføring av den tidligere forskriften med noen mindre endringer. Forskriften gjelder fram til 31. desember 2019.
Det kan se ut som denne er helt nødvendig for å dempe noe av lånefesten, men at det fortsatt er en vei å gå.
For høstens undersøkelse av nye boliglån viser nemlig at andelen låntakere med samlet gjeld over 500 prosent av brutto inntekt har økt noe sammenliknet med fjorårets undersøkelse.
Det samme gjelder for lån med belåningsgrad (boliglånets andel av boligens verdi) over 85 prosent og for lån der låntaker har utilstrekkelig betjeningsevne etter en renteøkning på fem prosentpoeng.
Låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad (låntakerens samlede gjeld i prosent av brutto årsinntekt) har dessuten økt betydelig, med en oppgang på 19 prosentpoeng sammenliknet med fjorårets undersøkelse.
Gjennomsnittlig gjeldsgrad hos låntakere som tar opp nye boliglån, er nå kommet opp i 334 prosent for nedbetalingslån og 287 prosent for rammelån.
– Boliglånsundersøkelsen tyder på at boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har likevel økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntakere, sa finanstilsynsdirektøren.
Les også: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Forskriftsregulering av forbrukslån kan være rett rundt hjørnet
Om boligprisene mener Finanstilsynet at prisnivået fortsatt er høyt, selv om det kun har vært en moderat økning de siste månedene.
– Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Den gode utviklingen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Samtidig kan økte renter, mange nye boliger på markedet og lavere befolkningsvekst bidra til å dempe boligprisene, advarte Baltzersen.
Finanstilsynet har dessuten i lengre tid vært bekymret for vår økende appetitt på dyre usikrede lån.
Veksten i forbrukslån har i likhet med boligprisene avtatt noe, men er fortsatt høy.
– Det er en risiko for at økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Det kan lede til store personlige belastninger for den enkelte låntaker og til både utlånstap og tap av omdømme for bankene, sa Baltzersen.
Finanstilsynet fastsatte i juni 2017 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis ved yting av forbrukslån og oversendte et forslag til forskriftsregulering av utlånspraksis til Finansdepartementet i august 2018.
Finansdepartementet har sendt saken på høring, med høringsfrist i morgen 6. desember.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Bank mener selvforsikring kan være et godt alternativ til fastrente på boliglånet
Rekordmange husholdninger bytter strømleverandør
Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner
På nyåret kommer nye regler for EU-kontroll
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
