LO Stats hovedkrav i årets tariffoppgjør i er et lønnsløft for alle LO-forbundenes medlemmer i staten.
Tariffoppgjøret i staten blir i formiddag innledet med overlevering av krav. Og fra LO Stat er hovedkravene: Reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode, en generell lønnsutjevning, minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.
LO Stat krever at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1.mai 2022.
I tråd med industrien
Frontfaget endte med en samlet ramme for oppgjøret på 3,7 prosent.
– Det blir et spesielt lønnsoppgjør i år. Høye strømpriser og sterk prisvekst, samt en pågående krig i Ukraina har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst som rammes hardest. Det må vi ha med oss i disse forhandlingene sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
– Samtidig er det slik at vi også må ta hensyn til frontfagsmodellen. Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg. Når for eksempel ledere og ansatte i finansnæringen får tillegg som langt overgår det vanlige folk får, er det en trussel mot frontfagsmodellen. Dette kan ikke fortsette, sier Aas.
Fordelingen er viktig
Han peker samtidig på at tariffoppgjør ikke bare handler om størrelsen på lønnspotten, men like mye om hvordan lønnsmidlene fordeles.
– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg. På den måten blir alle ivaretatt. Jeg håper arbeidsgiver også ser dette poenget. Vi skal være et samlet lag i staten, og da er en slik lønnsfordeling både nødvendig og klok, sier Aas.
Ikke bare lønn
Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det innebærer at det ikke bare skal forhandles om lønn. Hovedtariffavtalen i sin helhet åpnes for forhandlinger. Staten vil som arbeidsgiver ha sine krav, mens arbeidstakerne har sine prioriteringer. Under pandemien har mange statstilsatte hatt hjemmekontor, og skillet mellom arbeid og fritid har blitt utfordret.
– For det første må det være slik at hjemmekontor skal være frivillig. Normalarbeidsdagen skal respekteres og fortsatt sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Det betyr at det må gjøres et arbeid for å sikre at dette er regelen også i framtida, sier Aas.
