FrP har lenge advart mot konsekvensene av å la SV diktere tempoet i olje- og gasspolitikken. Sjokket var derfor stort da det nylig ble kjent at partiet har fått gjennomslag for letestans etter olje og gass i nye felt ut stortingsperioden. Regjeringen kan umulig ha tatt innover seg at Europa står midt i en brutal energikrig mot et aggressivt Russland som nå har all grunn til å feire.
Av: Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
Energi er makt. Det siste året bør ha vist alle det livsfarlige potensialet som ligger hos diktaturer som kynisk bruker energi som virkemiddel i sin krigføring. Terror og bevisst mørklegging av ukrainske byer, sabotasje mot gassrørledninger og struping av energitilførselen til europeiske land er alle eksempler på hvor langt det russiske regimet er villig til å gå i sin kamp mot frihet og demokrati.
Krigen i Ukraina har for alvor satt Norge på kartet som global energileverandør. NATOs militære tilstedeværelse rundt norske olje- og gassinstallasjoner vitner om at våre allierte naboer prioriterer stabil tilgang på energi svært høyt. Det er urovekkende at det samme ikke virker å ha gått opp for regjeringen.
Da de rødgrønne partiene gjorde opp statsbudsjett for ett år siden, ble det raskt klart at SV hadde fått gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde ut 2022, og med det leting etter olje og gass i nye felt. Regjeringen forsøkte umiddelbart å avdramatisere konsekvensene av vedtaket. I flere debatter ble vi møtt med innøvde fraser om at et år fra eller til ikke betyr så mye, og at det er helheten i petroleumspolitikken som betyr noe.
Vi som har jobbet med feltet en stund vet derimot at forutsigbarhet og stabilitet rundt rammebetingelser står øverst på ønskelisten hos selskapene på norsk sokkel. Oljeselskapene gjør milliardinvesteringer over flere år rundt ulike felt, og er avhengig av langsiktige rammevilkår. Politisk retning betyr derfor svært mye for hvor attraktivt det er å investere på sokkelen.
Med fasit i hånd ser vi nå at konsekvensene av fjorårets vedtak kan bli enorme. Det er åpenbart at SVs budsjettseier i fjor har gitt partiet mersmak. Letestans etter olje og gass i nye felt frem til 2025 betyr at det for første gang siden 1965 blir slått fast at det ikke skal være nummererte konsesjonsrunder iløpet av en hel stortingsperiode.
Oljedirektoratet anslår at mesteparten av gjenværende reserver på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Letestans i nye felt vil bety at store deler av disse reservene ikke vil bli utforsket på flere år. Det står i grell kontrast til Arbeiderpartiets lovnader om å utvikle – ikke avvikle petroleumsnæringen.
På sikt vil vedtaket kunne få svært store følger for Norges evne til å eksportere olje og gass til et Europa som nå tørster etter energi som følge av Russlands krigføring. Som EUs største gasseksportør har Norge store energiforpliktelser de neste tiårene. Letestans i nye felt er et svik mot dette ansvaret, og flytter demokratisk underlagt energimakt til regimer som bruker energi som våpen i sin krigføring.
Det gjør Vladimir Putin til den største vinneren i det rødgrønne budsjettet.
