Ap/Sp-regjeringen viser dessverre fullstendig handlingsvegring i møte med den sterke prisveksten som rammer både folk og næringsliv. Strømprisene setter stadig nye rekorder. I juli var prisen på bensin 25 kroner per lier og prisveksten på mat var 10 prosent. Samtidig som regjeringen følger situasjonen nøye taper folk kjøpekraft og prisene fortsetter å øke.
Av: Sylvi Listhaug (partileder) og Hans Andreas Limi (finanspolitisk talsperson) i Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet mener at når staten tjener store beløp på høye energipriser, skal dette komme folk til gode gjennom avgiftskutt på strøm, drivstoff og mat samt en makspris på strøm på 50 øre per kWt. Mange andre land har redusert avgiftene på eksempelvis drivstoff for å dempe prisveksten.
Selv med strømstøtten som er etablert virker dagens strøm-, drivstoff- og matpriser som en betydelig skatteøkning som gjør befolkningen fattigere. Dette skjer samtidig som staten tjener seg enda rikere på strømproduksjon og eksport av energi. Den sterke prisveksten vi nå opplever har sitt utgangspunkt i høye energipriser. Varer skal produseres og transporteres slik at høyere energikostnader gir høyere priser også på alle andre produkter. For å dempe prispresset vil det fornuftige være å redusere energiprisene gjennom å fjerne avgifter og innføre makspris på strøm.
Et av Norges fortrinn har vært god tilgang på kraft til en rimelig pris. De ekstreme strømprisene som nå deler av landet opplever gjør både husholdninger og bedrifter fattigere. Strømstøtteordningen er ufullstendig og gir mange familier mange tusen kroner i ekstraregning.
Ap/Sp-regjeringen gjennomførte de største skatte- og avgiftsøkningene på 20 år i statsbudsjettet for 2022. Prisveksten på strøm, drivstoff og mat innebærer i realiteten ytterligere skatteskjerpelser for husholdninger og næringsliv som gir en dobbeltsmell.
Avgiftskuttene som FrP foreslår vil bringe prisnivået mer i takt med hva som var forutsetningen for statsbudsjettet for i år og gi vanlige folk en bedre hverdag. Finansminister Vedum påstod gjennom sitt mye omtalte regnestykke at en familie med inntekt på 1 million kroner etter skatt ville få økt kjøpekraft i år. Det er få som nå tror på denne påstanden fra Finansdepartementet. Årets lønnsoppgjør på 3,7 prosent vil innebære at folk taper kjøpekraft. Avgiftskutt på strøm, drivstoff og matvarer vil også bidra til å dempe presset mot neste års lønnsoppgjør.
Det er også viktig med tydelige prioriteringer i statsbudsjettet. Derfor mener Fremskrittspartiet det er på tide å stoppe sløsingen av skattepenger på klimasymboler, bistand og byråkrati. Knapt noen vil vel savne fylkeskommunen dersom den ble nedlagt.
Politikernes fremste oppgave må være å gjøre hverdagen enklest og best mulig for folk og næringsliv. Derfor vil Fremskrittspartiet gi folk tilbake den ekstraskatten de har fått av Støre og Vedum. Det er bare rett og rimelig at ikke staten skal bli enda rikere under en krise, mens folk og bedrifter sliter på grunn prisøkningene, særlig på strøm, drivstoff og mat.
