Lærere er ikke blitt nedprioritert i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Alle unge, nyutdannede er vinnere – inkludert mange tusen lærere.
Av: Jan Erik Innvær, KS’ regiondirektør i Vestfold og Telemark.
Streik er et legitimt virkemiddel i et tariffoppgjør, men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for at det gjør skolestarten vanskelig for mange tusen elever. Barn og unge har hatt en tøff skolehverdag i to år under pandemien. Det er positivt at Utdanningsforbundet skjermer de yngste og elver med særskilte behov.
Lærerorganisasjonene ber KS om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Men alle andre i kommunesektoren ble ferdige med forhandlingene i juni.
I kommunesektoren har vi én tariffavtale for alle. KS forhandler med LO, Unio, YS og Akademikerne samtidig. De representerer 40 fagforbund og KS er arbeidsgiverorganisasjon for 365 kommuner og fylker. Rundt forhandlingsbordet la vi et puslespill av kryssende krav og behov. Det ble et helhetlig bilde alle kommuner og fagforbund til slutt kunne støtte, unntatt lærerorganisasjonene. De er ikke bare uenige med KS, de er også uenige med alle andre fagforbund.
Når alle andre er enige om et resultat, sier det seg selv at handlingsrommet er svært lite for å endre den avtalen. Den gir et lønnsløft til hele laget i kommunene, og tar samtidig grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse.
Vi er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner, for å styrke rekrutteringen til kommunene. Unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne. Utdanningsforbundet ville i stedet prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. De får også et solid tillegg, og ekstra fra neste år.
Utdanningsforbundet hevder at lærere har vært lønnstapere de siste seks årene. Tall fra kommunesektorens eget beregningsutvalg (TBSK), som alle partene er med i, viser at lærergruppene samlet har hatt omtrent den samme lønnsutviklingen som andre. Den har vært litt lavere, og den viktigste grunnen er kommunene har gitt lokale lønnsøkninger til sykepleiere og annet helsepersonell med høyere utdanning, fordi det er i helse og omsorg kommunene har størst rekrutteringsutfordringer.
Utdanningsforbundet bruker tall fra det nasjonale beregningsutvalget (TBU). Disse omfatter også Oslo kommune, kommunale bedrifter og ledere. Disse er ikke med i de sentrale lønnsforhandlingene som KS har ansvaret for. Lærere uten godkjent utdanning er også med i TBU-tallene. Under pandemien er det blitt ansatt flere vikarer midlertidig, som trekker snittet ned for lærerne samlet. Men en lektor har ikke fått lavere lønnstillegg av den grunn.
En god og attraktiv lærerutdanning er viktig for KS og kommunene. Vi ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider gjerne enda tettere med lærerorganisasjonene og staten om det.
Samtidig er det viktig å få fram for elever og foreldre at de rundt 15 prosent av lærerne som ikke har vanlig, norsk lærerutdanning, ikke er «ukvalifiserte», slik Utdanningsforbundet sier. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens krav til faglig og pedagogisk kompetanse, ifølge Utdanningsdirektoratets offisielle tall. De som ikke har lærerutdanning, har for eksempel godkjent lærerutdanning fra utlandet eller videreutdanning i spesialpedagogikk. En del kommuner har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, men det er ikke stor lærermangel i Norge.
