Det har snart gått tre og et halvt år siden Stortinget vedtok å legge ned pelsdyrnæringen. Samtidig mente Stortinget at pelsdyrbøndene skulle ha en god og riktig kompensasjon. Siden har det vært flere kamper mellom Storting og Regjering om kompensasjonsordningen, men det er nå Landbruks- og matdepartementet som stikker kjepper i hjulene for å hindre at pelsdyrbøndene får den erstatningen de har krav på.
Av:Bengt Rune Strifeldt, Landbrukspolitisk talsperson, Fremskrittspartiet.
For etter all denne tiden, og den svært klare beskjeden fra Stortinget, er det fremdeles bare fem pelsdyrbønder som har fått utbetalt det de har krav på. Dette begynner å nærme seg en skandale!
Landbruksdirektoratet, som er underlagt Landbruks- og matdepartementet, sa 11. november opp avtalen med Norsk Landbrukstakst (NLT) om taksering av pelsdyrgårder. NLT ble etter Landbruksdirektoratets vurdering valgt på grunn av sin solide kompetanse, framgangsmåte og erfaring i å taksere landbrukseiendom. Direktoratet begrunner oppsigelsen med påstått inhabilitet ved at deler av grunnlagsmaterialet for takstene, og det påstås at grunnlagsmaterialet for takstene er for «standardisert» og at de ikke i tilstrekkelig grad vil gi en individuell utmåling av erstatning. Dersom dette hadde vært grunnen så burde NLT fått forklart hvilke feil de hadde gjort og gitt muligheten til å rette dem opp. Detaljer og enkeltfeil i en takst vil man kunne finne om man leter lenge nok fordi materialet er omfattende og innebærer stor grad av skjønn, men det er svært krevende for NLT å forholde seg til en oppsigelse av et avtaleforhold så lenge Landbruksdirektoratet ikke vil konkretisere hva som er feil ved materialet. Det har også vakt sterke reaksjoner i næringa og fagmiljøene at avtalen med Norsk Landbrukstakst er sagt opp. Det er en klar oppfatning at det som egentlig ligger bak Landbruksdirektoratets tilsynelatende grunnløse oppsigelse av avtalen, er at takstene har blitt høyere enn Landbruksdirektoratet ønsker.
Det vil være naturlig at Landbruks- og matminister Sandra Borch fra Senterpartiet, som øverste ansvarlige for departement og direktorat, kommer på banen i denne saken. Flere ganger har hun hatt muligheten til å svare på spørsmål i Stortinget og redegjøre for utviklingen i saken, uten å svare på konkrete spørsmål. Istedenfor skyver hun ansvaret fra seg og fastholder at kontrakter som inngås av direktoratet er deres ansvar. Dette er direkte feil. Det er statsråden som er øverste leder for direktoratet, og at hun velger å ikke gjøre noe er en ansvarsfraskrivelse. Jeg forventer at statsråden nå kommer på banen og rydder opp.
Dette er ikke bare viktig å få klarhet i for pelsdyrbøndene. At direktoratet sår tvil rundt kompetansen til et av de mest anerkjente takseringsforetakene innen landbrukstakst i landet, vil også kunne få konsekvenser for fremtidige verdivurderinger innenfor landbruket.
Et annet område der regjeringen, med Borch i spissen, har unnlatt å følge opp et Stortingsvedtak er erstatningsutbetalingen til pelserier og fôrkjøkken. Disse rammes også av pelsdyrforbudet. Stortinget var klar på at disse skal få erstatning gjennom en egen ordning. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det en tilskuddsordning – ikke en erstatningsordning – til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, men uten at det er gjort en reell verdivurdering av maskineri og utstyr. Departementet viser ikke hvordan de har kommet frem til tilskuddet som vil innebære en utbetaling på maksimalt 500.000 kroner pr. pelseri og maksimalt 2 millioner kroner per fôrkjøkken.
Pelserier og fòrkjøkken eies enten av enkeltoppdrettere, eventuelt ved at to eller flere oppdrettere har gått sammen om å investere i dette kostbare utstyret. Dersom en oppdretter eier utstyret alene, blir det erstattet etter takst- eller bruksverdi. Dersom to oppdrettere eier utstyret sammen, legger regjeringen opp til å erstatte etter bokført verdi – som kun er en brøkdel av takstverdien. Dette er en svært uheldig forskjellsbehandling som Landbruks- og matministeren legger opp til, og ene og alene gjøres for å redusere erstatningene til disse pelsdyrbøndene.
Stortinget har vedtatt en erstatningsordning, ikke en tilskudds- eller kompensasjonsordning. Dette kan ikke forstås på annet vis enn at verdiene skal dekkes fullt ut, og at maskiner og utstyr må vurderes og verdsettes før det kan etableres en overslagsramme i statsbudsjettet. Så heller ikke her følger Landbruks- og matminister Sandra Borch opp Stortingets vilje.
Stortinget instruerte også regjeringen til å fremme en tilskuddsordning for riving og opprydding, og en erstatningsordning for maskiner og utstyr. I tillegg var det en flertallsmerknad om «at det bør stilles midler til rådighet som kan bidra til å restrukturere byggene og maksimere gjenbruksverdier ved disse anleggene.» Dette har heller ikke Landbruks- og matminister Sandra Borch fulgt opp.
Landbruks- og matministeren er svært nøye med i enhver sammenheng å understreke at det var Fremskrittspartiet i regjering som la ned pelsdyrnæringen. Alle vet at vi motvillig ga etter for Venstres krav om et forbud mot pelsdyravl i regjeringsforhandlingene. Alle vet også at Fremskrittspartiet siden har gått i bresjen for å sikre pelsdyrbøndene en korrekt erstatning. Vi kommer til å følge opp saken helt til den siste pelsdyrbonden har fått den erstatningen de har krav på.
Dersom Landbruks- og matminister Sandra Borch hadde brukt like mye energi på å følge opp denne saken bedre og sikret pelsdyrbøndene den erstatningen de har krav på, som hun bruker på å skylde på andre og skyve fra seg ansvaret – så ville pelsdyrbøndene allerede fått sin erstatning. – En erstatning som ville vært korrekt, slik Fremskrittspartiet kjempet gjennom i Stortinget
