Etter NRKs Brennpunktprogram har det vært mange medieoppslag om store mangler i eldreomsorgstjenestene. Både mangel på ressurser (penger) og mangel på styring og kompetanse har vært fremme og flere skandaler har vært avdekket.
Av: Carl I hagen, Stortingsrepresentant, FrP.
Løsningen på det ene problemet er åpenbar for de som vil se, men det er få. Så la meg få skissere løsningen. Folketrygdsystemet må overta ansvaret for betaling av alle eldreomsorgstjenester!
I dag er det kommunene som betaler og alle kommuner har for lite penger mener de selv. Da må kommuner velge mellom ulike formål de har ansvaret for. Eldreomsorgstjenestene som hjemmehjelp (praktisk bistand), hjemmesykepleie, sykehjemsplass og omsorgs + er behandlingskjeden. I dag setter kommunen opp et budsjett med totalrammer for mye penger som kan brukes til drift av disse tjenester som de ansatte i de ulike deler må forholde seg til. Det er en fast sum penger som styrer hvor mange driftstimer som kan brukes på de ulike tjenester helt uavhengig av hvilket behov innbyggerne egentlig har. Budsjettet må holdes og det passer kommunedirektøren på. Tildeles det for mange timer får de ansatte på inntaks- eller tildelingskontoret beskjed på høsten om å være strengere med å innvilge tjenester. Det er pengerammen som styrer omfanget av tjenester, ikke de eldres behov.
Det er dette som må snus slik at det blir behovet som styrer tildelingen av eldreomsorgstjenester og det kan sikres ved å overføre betalingen til Folketrygdsystemet. Det er nemlig bygget på at behovet styrer pengetildelingen og ikke omvendt.
Det er nemlig mange andre ordninger som er slik. Når leger erklærer at hr. Hansen etter en sykdom eller arbeidsulykke er blitt ufør så får han uføretrygd eller uførepensjon, når fru Nilsen fyller 62 eller mer og velger å bli pensjonist får hun alderspensjon, når frk. Pedersen blir sykmeldt av sin lege får hun utbetalt sykepenger, når fru Aamot blir gravid og føder får hun utbetalt svangerskapspermisjonspenger og hvis hr. Johannesen uforskyldt blir arbeidsledig får han arbeidsledighetstrygd eller arbeidsavklaringspenger. Slik kan det gjøres også i eldreomsorgen. Når fru Nilsen av inntakskontoret får vedtak på at hun kvalifiserer for 12 timer hjemmehjelp i måneden betales det fra Folketrygden. Når hun noe senere får vedtak på at hun må ha også hjemmesykepleie en gang hver dag betales det av Folketrygden og når hun må flyttes til sykehjem etter vedtak betales det av Folketrygden.
I Folketrygden er det ingen som sier mot slutten av året at kassa er tom eller at rammen er bukt opp. Det er det vedtatte behov som styrer og mot slutten av året øker Stortinget bevilgningene etter det det er behov for.
Ved overføring av bevilgningssystemet for eldreomsorgen bort fra kommunene og over til Folketrygden vil pengemangel bli borte og det meste av det resterende i systemet kan fortsette med noen mindre endringer.
