Undersøkelser fra Norges Bank indikerer at kontantbetalinger på utsalgsteder i Norge kun utgjør rundt elleve prosent av betalingene. Tilsvarende tall fra Riksbanken i Sverige viser at den der ligger på rundt 13 prosent.
I regjeringens finansmarkedsmelding for 2019, som ble lagt frem før sommeren, går det frem at både Finanstilsynet og Norges Bank mener at det er behov for å presisere finansforetakslovens kontantplikt i forskrift.
Dette fordi en del banker har gitt uttrykk for at de ikke er villige til å sikre sine kunder tilgang på kontanter.
Finanstilsynet og Norges Bank mener derfor det er stor usikkerhet knyttet til det fremtidige kontanttilbudet, noe Finansdepartementet støtter.
«Alle bankkunder bør være sikret tilgang til et tilfredsstillende kontanttilbud, selv om de ikke eksplisitt har uttrykt ønske om det overfor sin bank», står det i finansmarkedsmeldingen.
Denne plikten mener departementets går frem av finansforetaksloven § 16-4.
Les også: Nordeas største eier: Kundene bør betale for å ha penger i banken
Vil ha økt kontantberedskap i Norge
For å etterleve loven, skal alle banker pålegges et ansvar for å bidra til et bærekraftig samlet kontanttilbud.
Det betyr i praksis at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester, ifølge departementet.
Bankene har fått frist ut dette året til å komme opp med gode og hensiktsmessige løsninger.
Skjer ikke det, skal departementet se på hvordan bankenes plikter kan presiseres i lov eller forskrift.
For i følge sentralbankloven § 14 er kontanter et tvungent betalingsmiddel i Norge.
Videre står det i finansavtaleloven § 38 at en forbruker alltid har rett til å gjøre opp med tvungne betalingsmidler hos en betalingsmottaker.
Les også: Fra neste år får du både skattemeldingen og skatteoppgjøret mye tidligere
Skal vurdere hvor langt retten til å betale med kontanter skal gå
I finansmarkedsmeldingen går det også frem at Justis- og beredskapsdepartementet skal se nærmere på reglene om retten til kontant betaling i etterkant av arbeidet med en ny finansavtalelov.
Da vil det blant annet bli vurdert hvor langt retten til å gjøre opp med kontanter bør gå, og eventuelt hvilke presiseringer som bør gjelde.
Annonse:
I Sverige sier den svenske Riksbankloven at kontanter er lovlige betalingsmidler, og at du i utgangspunktet kan betale med dem overalt.
I loven er det imidlertid noe som kalles for avtalefrihet.
Det vil si at butikker og restauranter i prinsippet kan nekte å ta i mot kontanter i det hele tatt, eller nekte å ta i mot mynter eller visse seddelvalører (for eksempel tusenlapper).
Kundene må da gjøres oppmerksom på denne praksisen i god tid, for eksempel av et skilt på døren, slik at de kan velge om de skal handle der eller dra til et annet sted.
Helsevesenet i Sverige er unntatt avtalefriheten. En kjennelse i Høyesterett fra 2015 konkluderer nemlig med at helseforetak må tilby pasienter muligheten til å betale med kontanter.
Les også: Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt
Kontantbetalingen i Norge og Sverige i fritt fall
Andel av betalinger på utsalgssteder som gjøres med kontanter Tallene er basert på undersøkelser i 2017–2018 for de skandinaviske landene, og 2014–2016 for de øvrige landene. Kilde: Norges Bank.
Akkurat som i Norge endres det svenske betalingsmarkedet raskt.
I takt med at ny teknologi gjør at betalingstjenester ikke lenger bare tilbys av banker, er digitale betalingsmåter i ferd med å skvise ut kontantbruken.
Det går frem i en undersøkelse om svenskenes betalingsvaner som Sveriges Riksbank har gjennomført de siste årene.
For da Riksbanken spurte et representativt utvalg av den svenske befolkningen hvordan de betalte for sitt siste kjøp i 2010, oppga 39 prosent at de brukte kontanter.
I 2018 var andelen kun 13 prosent.
Tall fra Norges Bank indikerer at kontantbetalinger på utsalgsteder i Norge nå kun utgjør rundt elleve prosent av betalingene.
I land som Hellas og Italia er den på hhv 88 og 86 prosent.
Les også: Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
En del butikker tar ikke i mot kontanter lenger
Nedgangen i kontantbruken i Sverige skyldes blant annet at enkelte butikker, restauranter, kafeer og andre innen servicenæringen har sluttet å ta i mot kontanter, mener den svenske Riksbanken.
Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Svensk Handel er det nå to prosent av dagligvarebutikkene som ikke aksepterer kontanter.
Blant de andre medlemsbedriftene til organisasjonen er prosentandelen på nærmere 20 prosent.
Sveriges Riksbank tror at fremveksten av nye betalingsmåter har gjort det for dyrt for mange private næringsdrivende å håndtere kontanter.
Dette gjør at visse grupper i samfunnet, i hovedsak de som ikke kan eller vil bruke digitale betalingstjenester, får utfordringer med å betale i visse sammenhenger, konkluderer Riksbanken med.
Les også: Over hundre tusen aksjefondssparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer
Kontantandelen vokser i Europa, men faller i Sverige og Norge
En enkel måte å sammenligne kontantmengden i forskjellige land på er å måle den i forhold til størrelsen på økonomien (bruttonasjonalprodukt, BNP).
Mens kontantandelen målt mot BNP vokser i de fleste land i Europa, er andelen i Sverige halvert de siste ti årene.
Nedgangen har også vært tydelig i Norge, men ikke i like stor grad som hos «søta bror».
Kontantenes andel av BNP. Kilder: Riksbanken, BIS, ECB og Norges Bank.
Sveriges Riksbank tror at veksten i kontantmengden i noen europeiske land kan skyldes redusert tillit til banksystemet, og spesielt i perioden etter finanskrisen.
Flere velger da å ha en litt større kontantandel, på bekostning av bankinnskudd.
En annen årsak kan være at kontanter blir brukt utenfor de landene de er utstedte i. Euro er, sammen med blant annet amerikanske dollar, ansett som en sikker plassering rundt om i verden.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Banktilbudet gjennom Posten avvikles
Dette betalingsmiddelet kan ta over når kontantene forsvinner
Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke
Svært få mobilkunder dumper Telenor og Telia for å spare tusenlapper
