I dag har 365 av 428 norske kommuner en eller annen form for eiendomsskatt, noe de dro inn totalt 11,2 milliarder kroner på i fjor. Se hvilke kommuner hvor den upopulære skatten er høyest.
Kommunene hadde til sammen 11,2 milliarder i inntekter fra eiendomsskatt i 2015. Det er en økning på hele 16 prosent fra året før, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Inntektene fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom økte med så mye som 31 prosent, og bidro mest til den samlede økningen.
I 2015 utgjorde eiendomsskatt fra næringseiendom litt over 5,7 milliarder kroner og eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer vel 5,4 milliarder.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Stadig nye kommuner innfører eiendomsskatt
Siden 2007 har 93 norske kommuner innført eiendomsskatt, hvorav 24 har kastet seg på trenden de siste to årene. Se for øvrig utviklingen i perioden 2007-2016 i stolpediagrammet under.
Hvis vi kun tar hensyn til kommuner som har innført eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom, er veksten på hele 41 nye de siste to årene.
Saken fortsetter under diagrammet.
Antall kommuner med eiendomsskatt fra 2007 og frem til i dag. Kilde: SSB
Les også: Sjekkliste for hyttekjøp – dette skal du se etter
Stor økning i inntekter fra eiendomsskatt
De samlede inntektene til kommunene fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer har økt fra 2,1 til 5,4 milliarder kroner i perioden 2007-2015. Dette er en vekst på 157 prosent, før inflasjonsjustering (se egen graf under).
SSB peker på at det er flere årsaker til denne veksten, men at den hovedsakelig skyldes at det er flere kommuner som har innført eiendomsskatt.
Ny taksering av eiendomsmassen er også en faktor som gir økte eiendomsskatteinntekter. Med stadig økende boligpriser vil inntektene naturlig nok øke, med mindre skattesatsene settes ned eller bunnfradragene heves.
Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer. Kilde: SSB
Les også: Sjekk fastrente-fellen i disse bankene
Åpner for fjerning
Statssekretær i Kommunaldepartementet, Kristin Holm Jensen (H), mener innsparingene som følge av sammenslåing av kommuner gir en mulighet for å fjerne skatten på eiendom.
– Kommuner som slår seg sammen blir sterkere og får bedre økonomi. Dette legger til rette for at de også kan avvikle ulike former for kommunal eiendomsskatt, skriver hun i en epost til Dagens Næringsliv.
Les også: Husbanken: – Flere kan ha krav på bostøtte
Dyrest i Rakkestad
I tabellen under kan du se hvor mye innbyggerne må betale i eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter i de ti dyreste kommunene. Dårligst ut kommer Rakkestad, hvor en boligeier må ut med 9400 kroner for nevnte bolig.
Til opplysning oppgir SSB at landsgjennomsnittet for eiendomsskatten på tilsvarende bolig lå på 3488 kroner i 2015 og på 3785 kroner i år. Boligeiere i Rakkestad må med andre ut med nesten tre ganger mer enn gjennomsnittet.
Kilde: DN
Les også: Er ikke fastrentelån ulønnsomt, da?
Kjekt å vite
Det er en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 100 kommuner har nå slikt bunnfradrag. Det sikrer at de med de billigste boligene slipper unna med mindre eiendomsskatt.
En annen ting som letter byrden for enkelte boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 97 kommuner.
