Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kritiseres ofte for å være for rigide. De er ikke tilpasset et moderne arbeidsliv.
Skrevet av: Liv Torill Evenrud, advokat i Econa. (Dette innlegget ble først publisert på Econa.no den 18.05.2017).
Econa ønsker større fleksibilitet i reguleringen av arbeidstid enn dagens regler gir adgang til.
Økt fleksibilitet gir hver enkelt bedre mulighet for å tilpasse arbeidssituasjonen til egne behov og hensyn.
Samtidig er det viktig med en god balanse mellom arbeidstid og fritid. Det må fortsatt være en øvre grense for samlet arbeidsbelastning over tid.
Ansatte som har en ledende eller særlig uavhengig stilling, er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene.
Dette gjelder ansatte som enten har overordnede stillinger med klare lederfunksjoner (ledende stilling), eller arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger (særlig uavhengig stilling).
Den siste gruppen dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.
Les også: Hvorfor tåler vi ikke rikinger?
Hva betyr det egentlig å være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene?
Ansatte som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har ingen fastsatte grenser for hvor mye de kan jobbe og de har ikke krav på overtidsgodtgjørelse for arbeid utover alminnelig arbeidstid.
Mange blir overrasket når de oppdager at det ikke er noen grenser for hvor mye de kan arbeide. De hadde ikke sett for seg at de skulle jobbe hver ettermiddag/kveld og hver helg – i hvert fall ikke uten særskilt kompensasjon.
Den eneste «grensen» som gjelder, er at arbeidstidsordningen skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
Dette er vage kriterier, og spørsmålet er om det er tilstrekkelig til å ivareta arbeidstakernes behov for fritid. Det er jo ikke slik at man ikke har behov for fritid fordi man har en ledende eller særlig uavhengig stilling.
Det vises gjerne til at ansatte som har en ledende eller særlig uavhengig stilling selv kan bestemme når arbeidet skal utføres, og at de kan komme litt senere noen dager, gå litt før eller ta fri enkeltdager etter perioder med høyt arbeidspress.
Men er dette virkeligheten for de som har en særlig uavhengig stilling, eller er det teori?
For noen fungerer dette etter hensikten. Men ikke for alle.
Econa får henvendelser fra medlemmer som er frustrerte over alt for stor arbeidsbelastning. Arbeidsbelastningen er jevnt over såpass stor at muligheten til avspasering er ikke-eksisterende.
Disse ansatte har i dag ikke noe vern, så lenge helsa holder. Er det på tide å innføre noen begrensninger også for denne gruppen?
Les også: Dette kan du bygge uten å søke – pass deg for fellene!
Bør spesifiseres i arbeidsavtalen
Econas politikk er at all arbeidstid utover normal arbeidstid skal kompenseres i form av lønn, ferie eller avspasering.
Dette gjelder selvfølgelig også for ledende og særlig uavhengige stillinger. Det er ikke slik at disse ansatte skal jobbe gratis for arbeidsgiver.
Det må nok forventes arbeid utover normal arbeidstid, men er det rimelig at det ikke er noen grenser?
Econas syn om at man skal ha kompensasjon for all arbeidstid, innebærer at det bør følges opp at man faktisk sikres dette. Slik reglene er i dag, bør man få inn noe om dette i arbeidsavtalen.
Det kan for eksempel presiseres hvor mange timer lønnen skal kompensere for, og at det skal inngås særskilt tilleggsavtale ved arbeid utover dette.
Eller det kan avtales ekstra ferietid, som skal kompensere for arbeid utover normalarbeidstiden.
Det viktige er å sikre at man ikke er tilgjengelig 24/7 – og at man sikres kompensasjon for den innsatsen man nedlegger og en god balanse mellom arbeidstid og fritid, uavhengig av hvilken stilling man har i virksomheten.
Les også: Kan du reglene for overtid?
Les også: Blir du lurt til å si fra deg overtidsgodtgjørelse?