Statistisk sentralbyrå la nylig fram nye anslag for norsk økonomi. Vi går inn i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og høy prisvekst. – Særlig anslagene på lønns- og prisutviklingen kaster om på forutsetningene for lønnsoppgjøret, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Høyere anslag for prisveksten vil spise opp reallønnsveksten og gi flere reallønnsnedgang i år. Statistisk sentralbyrås nye anslag for lønnsveksten i år er 4 prosent. Konsumprisveksten antas å øke med 4,7 prosent i 2022. Det betyr en gjennomsnittlig nedgang i kjøpekraften på 0,7 prosent.
Problematisk av to grunner
Tariffoppgjøret la til grunn en reallønnsvekst for alle. Det er problematisk av to grunner, mener Unio-lederen:
– For det første får vi enda et år med reallønnsnedgang. For det andre viser tallene at privat sektor nok en gang kan forvente høyere lønnsvekst enn offentlig sektor, fordi privat sektor kan kompensere for den høyere prisveksten i de lokale forhandlingene. Det kan ikke våre ansatte i offentlig sektor, hvor rammen for de lokale tilleggene allerede er gitt. Dette betyr at lønnsoppgjøret i 2023 vil bli nok et meget vanskelig oppgjør på grunn av etterslep, hvor offentlig sektor neste år må få lov til å ta igjen etterslepet, fordi offentlig ansatte får en lavere lønnsvekst enn andre i år, sier Ragnhild Lied.
Ikke hele offentlig sektor er ferdige med årets lønnsoppgjør.
– Lærerne er ennå ikke ferdige med sitt lønnsoppgjør. De har hatt større etterslep i lønnsutviklingen over flere år, enn andre grupper. På bakgrunn av tallene fra SSB er det kanskje nødvendig at politikerne griper inn og finner en løsning for lærerne, sier Unio-lederen.
Bakgrunn for prisveksten
På grunnlag av ny informasjon gjorde Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) en ny vurdering av prognosen for konsumprisvekst 10. mars i år. Utvalget anslo der en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 3,3 prosent.
De nye tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en mye sterkere prisvekst enn dette.
