Den 1. januar 2014 ble arveavgiften fjernet. Til høsten er det imidlertid stortingsvalg, og om en eventuell ny regjering velger å gjeninnføre denne avgiften er ennå uklart. Hvordan bør så du forholde deg til dette?
For drøye tre år siden ble arveavgiftsloven opphevet, og dermed arveavgiften fjernet.
Det førte til at avgiften på arv ved dødsfall, eller ved gaver og forskudd på arv, forsvant.
Det store spørsmålet nå er om denne avgiften kan gjeninnføres etter stortingsvalget i september.
Selv om Edina Ringdal, pressekontakt for Hadia Tajik, presiserer til Pengenytt at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften, er det umulig å vite hva en eventuell samarbeidsregjering kan finne på.
Les også: I år er fristen for å levere skattemeldingen 2. mai, og ikke 30. april
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Annonse:
Mange frykter gjeninnføring
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange tar høyde for at arvereglene kan endres igjen.
Andelen tinglyste eiendomsomsetninger registrert som gave av totale hjemmelsoverføringer har nemlig skutt i været etter 2013. I fjor ble 15.753 av 178.027 eiendomsomsetninger hjemmeloverført som gave, noe som utgjør en andel på 8,8 prosent.
Til sammenligning var andelen på 5,3 prosent i 2013. Veksten de siste tre årene har med andre ord vært på hele 66 prosent.
Saken fortsetter under diagrammet.
Kilde: Skatteetaten
– Den økte andelen tinglyste eiendomsomsetninger registrert som gave kommer nok som en følge at arveavgiften ble avskaffet fra 2014, samt frykten for at den kan bli gjeninnført igjen, sier Andreas Poulsson, senioradvokat og leder for familierettsavdelingen i Codex Advokat Oslo, til Pengenytt.
Han opplyser at flere klienter enn tidligere stiller spørsmål rundt overføringer til neste generasjon.
Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen
Ingen grunn til panikk, men nyttig å begynne og tenke på
Senioradvokat Andreas Poulsson ved Codex Advokat Oslo. Foto: Codex
– Kan det være fornuftig å ta grep allerede nå?
– Dersom det er noe som er naturlig å overføre nå, så er det ingen grunn til å la være. Men det er ikke nødvendig å overføre alt mellom himmel og jord nå, bare fordi arveavgift kan innføres igjen. Det vil uansett ikke skje over natten, svarer Poulsson.
I det legger han at det først må skje en lovendring, og at det i så fall vil ta noe tid å få gjennomført.
– Vi får derfor litt tid til å gjøre grep dersom den kommende regjeringen ønsker å gjeninnføre arveavgiften. Det kan likevel være nyttig å tenke på denne potensielle problemstillingen allerede nå, sier Poulsson.
Les også: Skattekalender for 2017: Her er alle de viktigste datoene
Noen kom bedre ut med arveavgift
Mange jublet nok da arveavgiften forsvant i 2014, men ikke alle kommer bedre ut av arveoppgjøret i dag enn tidligere.
For samtidig med at arveavgiften ble fjernet, ble også skattereglene endret.
– Fra januar 2014 ble det slik at arvingen(e) overtok arvelaters inngangsverdi på flere typer eiendeler enn tidligere. Før arveavgiften ble fjernet og kontinuitetsprinsippet innført, ble den skattemessige inngangsverdien normalt satt til verdien ved dødsfallet eller gavetidspunktet, som da var utgangspunktet for beregningen av arveavgiften sier Poulsson.
Kontinuitetsprinsippet, som gjelder for eiendeler som arvelater/giver ikke kan selge skattefritt, innebærer kort fortalt at arvingen(e) må overta arvelaters skattemessige stilling.
Det vil altså få betydning for alle eiendeler som ikke kan selges skattefritt på arvelater/givers hånd. Her vil en verdistigning/ verdifall som arvelater har hatt på eiendeler i sin eiertid bli skattepliktig/ fradragsberettiget for arving når de selges.
– Dette vil medføre at noen må betale mer i skatt nå enn de ville gjort dersom reglene for arveavgift fortsatt gjaldt, sier Poulsson.
Les også: Levere skattemelding på vegne av avdød? Dette bør du vite
Eksempel ved arv av utleiebolig
Advokaten trekker frem et eksempel:
– La oss si at du arver en utleiebolig fra dine foreldre i dag. Du slipper å betale arveavgift, men må betale gevinstskatt den dagen du selger den.
Han forutsetter da at du selv ikke oppfyller kravene til eiertid og botid.
– Dersom boligen ble kjøpt av dine foreldre på 90-tallet for 500.000 kroner og den er verdt syv millioner kroner i dag, må du ut med 25 prosent skatt. Det tilsvarer 1.625.000 kroner i dette eksempelet (før fradrag for oppgraderinger).
– Med reglene som gjaldt før 2014, ville du sluppet unna med en arveavgift på 579.600 kroner, eller altså rundt en tredjedel av gevinstskatten i dag.
Les også: Dette svarer Skatteetaten på våre vanligste spørsmål om skattemeldingen
Saken forsetter under skjemaet.
Historiske arveavgiftssatser. Kilde: Skatteetaten
Dette kan du overføre nå
Så hvilke eiendeler kan du overføre nå, og hva bør du ikke stresse med? Advokat Andreas Poulsson i Codex er ikke i tvil:
– Frafallet av arveavgift har gitt en fordel til eiendeler som kan selges skattefritt, og en ulempe for de som ikke kan.
– Bolig, fritidsbolig, kontanter er eksempler på eiendeler som kan selges skattefritt, mens tomter, aksjer, næringseiendom og utleieleiligheter er eksempler på eiendeler som ikke kan det.
Fordelen og ulempen forutsetter imidlertid at det har vært en verdistigning på nevnte eiendeler. Dersom det har vært en negativ verdiutvikling, blir det motsatt.
Les også: 10 tips om boligskatten i skattemeldingen
Bankinnskudd, hytta og familiebedriften kan overføres nå
Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen uttaler til egne nettsider at han mener det kan være fornuftig å ta grep nå, men at det avhenger av hvilke eiendeler som skal overføres.
Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen
– Er det snakk om en hytte som skal forbli i familien er det uproblematisk å overføre med en gang. Da har inngangsverdien liten betydning, fordi hytta ikke skal selges ved foreldrenes bortgang. Og et senere salg vil gjerne være skattefritt fordi barna selv oppfyller vilkårene for skattefritt salg. Ofte velger en også å unnlate tinglysing av overføringen før foreldrene dør, fordi en da sparer dokumentavgift, sier Lothe.
– Også bankinnskudd er det greit å overføre, fordi det her ikke skjer noen realisasjonsbeskatning på mottakers hånd. Men er det foreldrenes bolig, kan det være lurt å avvente. Uansett vil man vite mer om risikoen for gjeninnføring av arveavgift når en ser hvem som vinner valget til høsten.
Les også: Derfor har selvangivelsen fått nytt navn fra i år av
Bruk god tid på å overføre familiebedriften
Når det gjelder overføring av familiebedrift, er dette ofte en tidkrevende jobb.
– Ved slike litt større transaksjoner kan det være uheldig å avvente helt til stortingsvalget, fordi slike disposisjoner gjerne trenger bedre planlegging og tar lengre tid. Er man i en slik prosess, hvor en på grunn av risiko for arveavgift overfører familiebedriften tidligere enn man hadde tenkt, har man ulike muligheter, uttaler Lothe, og legger til:
– Ønsker man for eksempel å beholde kontrollen i bedriften i noen år, selv om en større del av verdiene overføres, kan en mulighet være å opprette flere aksjeklasser. Aksjeklassene kan ha ulik stemmerett, rett til utbytte osv.
Senioradvokat Andreas Poulsson ved Codex Advokat Oslo er enig i at det er lurt å bruke litt tid på slike transaksjoner. Han sier det er mange ting å huske på ved en slik transaksjon.
– Du bør blant annet ta stilling til forhold ved aksjonæravtalen, vedtektene, eventuelle pensjonsordninger, arbeidsplikt/-rett og aksjeklasser (med eller uten utbytte- og stemmerett).
Les også: 15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre i 2017
Les også: Må betale eiendomsskatt for hundehus
Les også: Åtte råd for å redusere strømregningen din (annonsørinnhold)
