Å låne penger til forbruk anbefales generelt ikke, men i noen tilfeller kan det være nødvendig. Sørg da i så fall for å gjøre det på smarteste måte.
Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.no.
Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen
De siste årene har det vært en betydelig vekst i husholdningenes opptak av forbrukslån.
Ved utgangen av 1. kvartal i år hadde vi nordmenn 106 milliarder kroner i kredittkortgjeld og andre kortsiktige lån uten sikkerhet, ifølge Finanstilsynet.
For å sette det i et perspektiv, så utgjør det rundt 25.000 kroner for hvert myndige menneske som bor i dette landet.
Selv om forbrukslån kun utgjør om lag tre prosent av husholdningenes samlede gjeld, gir den sterke veksten grunn til bekymring, skriver Finanstilsynet i sin ferske rapport kalt «Finansielt utsyn – juni 2018».
Årsaken til denne bekymringen er at renten på denne type lån i gjennomsnitt er svært høy, og at den dermed sterkt bidrar til å øke vår samlede rentebelastning.
For et typisk forbrukslån kan koste mellom 10 og 20 prosent i året. Rentene på kredittkortgjeld ligger typisk på rundt 25 og 30 prosent per år.
I november anslo Finanstilsynet at 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter gikk til forbrukslån, selv om disse lånene altså bare utgjør tre prosent av vår totale gjeld.
Les også kommentaren: Styr unna denne nye avtalen fra stømselskapene
Lån gratis fra staten frem til neste sommer
Jeg kan forstå at det i enkelte tilfeller er nødvendig, og noen ganger smart, å bruke penger før de er tjent og inne på konto.
Det kan for eksempel være at du kommer over et usedvanlig godt tilbud, og ikke kan vente til bonusen din blir utbetalt om et halvår før du slår til.
Selv om dette neppe gjelder for alle de 106 milliardene vi har i forbrukslån, så har jeg et godt råd til personer i slike situasjoner: Lån av staten.
Har du en fast inntekt og betaler skatt, kan du nemlig til enhver tid justere skattekortet ditt slik at du betaler inn mindre skatt enn du reelt sett burde.
I praksis legger du inn et pessimistisk anslag for hvor mye du vil tjene eller unnlater å legge inn forventede fradrag.
Du styrer med andre ord kontrollert mot restskatt når skattemeldingen kommer i april neste år.
Det betyr at du kan få flere tusen kroner mer å rutte for i år, men også at disse må innbetales neste år.
Du slipper til og med å betale noen renter på lånet, dersom du betaler inn det du skylder til Skatteetaten før 31. mai 2019.
Les også kommentaren: Derfor er det så viktig at prisene på varer og tjenester øker fra år til år
Annonse:
Hva skjer om du ikke har penger i mai 2019?
Denne «øvelsen» krever at du er veldig disiplinert: Det du overforbruker nå, må som nevnt spares opp senere.
Skulle du mot alle odds ikke ha pengene klare til senest 31. mai, vil rentene begynne å løpe, dog ikke avskrekkende mye.
Rentesatsen på restskatt for lønnstakere og pensjonister for årets inntektsår, er enda ikke kjent, men for inntektsårene 2016 og 2017 var renten hhv 0,38 og 0,39 prosent per år.
Renter blir beregnet fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfall for første termin restskatt året etterpå.
For i de tilfellene du får over 1000 kroner i restskatt, gis du en mulighet til å betale summen tilbake i to terminer.
Fristen for når du må betale første termin er tre uker etter at du får skatteoppgjøret ditt, men tidligst rundt den 20. august.
La oss si du fikk 50.000 kroner i restskatt for skatteåret 2017, at du ikke betalte inn før fristen 31. mai i år og at forfall første termin er 20. august.
Da ville dette lånet kostet deg rundt 200 kroner i rentekostnader.
Et forbrukslån på 50.000 kroner til 20 prosent årlig rente ville til sammenligning kostet 10.000 kroner per år.
Les også kommentaren: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt
Mine egne erfaringer
Personlig har undertegnede flere ganger fått skikkelig baksmell på skatten, helt som planlagt.
Første gang var rett etter finanskrisen. I starten av 2009 satset jeg nemlig store deler av mine frie midler i aksjemarkedet.
Samtidig drev jeg og pusset opp leiligheten min på Grünerløkka i Oslo, som jeg eide den gang.
I 2010 var rammelånet tynt maksimalt og mine likvider var minimale. Selv om Oslo Børs nesten hadde doblet seg, var salg av aksjer ennå ikke mitt førstevalg.
Jeg bestemte meg derfor for å endre skattekortet, slik at nettoinntekten min ble høyere i en periode.
Disse ekstra pengene ble brukt til å nedbetale på rammelånet, slik at jeg skulle få en nødvendig «buffer» om noe ekstraordinært skulle skje.
I 2011, da selvangivelsen indikerte 32.500 kroner i restskatt, hadde jeg allerede realisert noe gevinst i aksjemarkedet som ble brukt til å dekke dette.
Skatteoppgjørene mine for 2013 og 2015 viste også hhv minus 21.000 og 10.000 kroner, men av helt andre årsaker.
Det er ikke forbudt å få restskatt. Vær imidlertid klar over at du ikke bør leve på lånte penger, med mindre det foreligger en svært god grunn til det.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Skattekalender for 2018: Her er alle de viktigste datoene
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Pensjonsekspert: – Karrieresteg før 2020 kan gi deg millioner i økt pensjon
