Mange nordmenn har styreverv, for eksempel i borettslag, i idrettsforeninger eller i bedriften til en venn. – Men 2 av 3 aner ikke at de kan bli holdt økonomisk ansvarlig hvis det går skeis.
Det sier Arnstein Heimset, forsikringsekspert og jurist i Frende.
Dugnadsånden kan hjemsøke deg
– Dugnadsånden står sterkt i Norge og mange tar på seg verv i små bedrifter, borettslaget sitt eller innenfor barnas fritidsaktiviteter. Det er supert å la seg engasjere, så lenge organisasjonen eller bedriften går godt, sier Heimset.
Hvert år går flere tusen aksjeselskaper og enkeltpersonforetak konkurs i Norge.
– Da kommer kreditorene og vil ha pengene sine. Hvis det ikke er nok penger å hente i konkursboet kan styremedlemmene bli tatt til retten hvis det ikke oppnås en enighet på annet vis, sier Heimset.
Millionkrav mot styremedlemmer
2 av 3 nordmenn vet altså ikke at de kan holdes økonomisk ansvarlig, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring.
– Dette kalles styreansvar. Vi ser at styremedlemmer blir dømt i godt over halvparten av alle slike rettssaker. Erstatningsbeløpene er som regel mellom en og fem millioner kroner. Det blir fort en dyr vennetjeneste. Plutselig kan du vinke farvel til hele privatøkonomien din, sier Heimset.
Påvirker frivillighets-Norge
I fjor var en sak mot styremedlemmer i en ideell stiftelse oppe i Gulating lagmannsrett.
– Stiftelsen gikk konkurs og de fire styremedlemmene vant først i tingretten, før de tapte anken i lagmannsretten, sier Arnstein Heimset.
Sveio kommune tok, i et ekstraordinært kommunestyremøte, på seg å dekke opp mot 2,4 millioner kroner. Årsaken var at styremedlemmene i sin tid ble bedt om å ta verv i stiftelsen fra kommunen selv. Kommunen anbefalte også styremedlemmene om å ikke ta saken til Høyesterett.
– Hvis saken hadde kommet dit hadde det vært svært interessant å se hva avgjørelsen hadde blitt. Det hadde skapt presedens for frivillighets-Norge, sier Heimset.
– Dette viser at det stilles høye forventninger til styremedlemmer. Alle som er med i styrer forventes å ha oversikt over dels vanskelige juridiske og økonomiske forhold, selv om de i utgangspunktet ikke har forutsetningene for det, sier forsikringsjuristen.
Hissigere kreditorer
Det er ikke nytt at loven er slik, men det er først i senere år at kreditorene benytter seg av muligheten til å holde styremedlemmer økonomisk ansvarlig.
– Jeg tror årsaken er såpass enkel som at næringslivet hardner til og at de derfor har senket terskelen for å gå på styremedlemmer for å få tilbake pengene sine, sier Heimset.
Så hva er kravet for at du som styremedlem kan stiles til ansvar for bedriften eller organisasjonens økonomiske problemer?
– Et eksempel på dette kan være at selskapet betaler utbytte til aksjonærer fremfor å betale skatt eller merverdiavgift. For å holde styret ansvarlig må styret ha opptrådt klanderverdig og utvist uaktsomhet, sier Arnstein Heimset i Frende.
