Enkelte innehavere av kredittkort utnytter den gode forbrukerbeskyttelsen som følger med kortene til å begå svindel. Bransjen følger imidlertid nøye med på trenden.
Kredittkort gir deg muligheten til å handle og gjøre kontantuttak på kreditt for inntil 150.000 kroner, avhengig av din kredittgrense og type kort.
Når du foretar en transaksjon med et kredittkort er det med andre ord bankens penger du bruker.
Pengene er du forpliktet til å betale tilbake på et senere tidspunkt, med mindre kortet ditt blir misbrukt av andre.
Denne «klausulen» er det nå noen som utnytter, ifølge Lene Drange, økonomisk rådgiver i Luksusfellen på TV3.
De selger nemlig kredittkortene sine på nett, for deretter å melde dem stjålet.
I mellomtiden har kjøperne av kortene tatt ut så mye penger som overhodet mulig, gjerne geografisk langt unna selger for å gjøre svindelen mer troverdig.
Gevinsten blir på den måten delt mellom kjøperne og selgerne av kortene.
Selv om de opprinnelige innehaverne av kortene må ut med en egenandel på inntil 1200 eller 12.000 kroner, avhengig av vurdert uaktsomhet, kan både kjøper og selger tjene flere titusen kroner hver på svindelen.
Les også: Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Kan få store konsekvenser for alle involverte hvis det oppdages
– Dette er en oppfinnsom trend, og svindel på høyt nivå, sier Drange til NA24.
Gjennom sosiale medier har mange henvendt seg til Drange for enten å si at de har solgt eller kjøpt kredittkort. Noen lurer også på om dette stuntet er lovlig.
– Dette er selvsagt en kriminell handling både fra «selger» og «kjøper» av kortene, og vil få konsekvenser når det oppdages, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til NA24.
Som all annen svindel fører dette til at kredittkort og andre banktjenester blir dyrere eller mindre fordelaktig enn de kunne vært.
Svindlerne stjeler derfor indirekte fra de andre kundene.
I finansavtaleloven § 34 1. ledd står følgende om plikter ved bruk av betalingsinstrument:
«En kunde som har rett til å bruke et betalingsinstrument, skal bruke det i samsvar med vilkårene for utstedelse og bruk, og skal herunder ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet så snart instrumentet er mottatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet opphold underrette institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk.»
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Holder det å klippe utgåtte betalingskort i to?
Hvor trygt er egentlig kontaktløs betaling?
Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Rekordmye forsikringssvindel avslørt i fjor
Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann