I statsråd den 22. juni la regjeringen frem forslag til ny arvelov. Det skal være tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv.
Livsarvingene har i utgangspunktet krav på 2/3 av arvelaters formue, og dette kalles pliktdelsarv.
Denne skal sikre barna en viss arv.
Pliktdelsarven kan imidlertid i dag begrenses gjennom testament til én million kroner til hvert av barna, eller til hvert barns arvelinje.
Regjeringen foreslår nå å øke grensen for pliktdelsarven til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som i 2018 utgjør drøye 2,4 millioner kroner, men som vil øke hvert år.
Bakgrunnen for dette forslaget er at samfunnet har endret seg mye siden arveloven ble vedtatt i 1972.
En viktig forskjell er blant annet at velstandsutviklingen har ført til at det gjennomgående er større formuer som skal fordeles som arv enn for noen tiår siden.
Les også: Har du solgt en arvet bolig? Ikke glem dette fradraget
Fjerner beløpsbegrensningen til andre livsarvinger
I de tilfellene hvor det er snakk om pliktdelsarv, har fjernere livsarvinger enn arvelaters barn krav på minst 200.000 kroner hver.
Det betyr at der det er seks fjernere livsarvinger i en linje, øker pliktdelsarven til 1,2 millioner kroner (6 x 200.000 kroner).
Tilsvarende til 1,4 og 1,6 millioner kroner, der det er hhv syv og åtte fjernere livsarvinger.
Annonse:
Denne regelen gjelder både felles barn og særkullsbarn.
Nå vil imidlertid regjeringen fjerne den særlige beløpsbegrensningen på 200.000 kroner i ny lov.
Les også: Bilekspert: – Selg dieselbilen så raskt som mulig, eller kjør den helt ut
Får lov å arve dyre eiendeler, selv om det overstiger rettmessig andel
En tredje endring som foreslås er at arvelater skal kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om disse er verdt mer enn arvingens andel av arven.
Dette i motsetning til nå, hvor arvelater i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven.
Det betyr i praksis at livsarvingen som får en eiendel som er verdt mer enn sin andel, må betale det overskytende tilbake til boet.
Samtidig kan arvelater ved testament bestemme at en annen livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter.
Pliktdelen vil etter dette være et verdimessig vern, ikke også et gjenstandsmessig vern.
Les også: Dette er de beste «bensinkortene» å bruke i Norge og utlandet sommeren 2018
Dagens regler videreføres i stor grad
Lovforslaget fra regjeringen inneholder regler både om arv og om skifte av dødsbo, og erstatter dermed både arveloven og skiftelovens regler om dødsboskifte.
Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås plassert i ekteskapsloven.
Om skifteloven, som nærmer seg nitti år, står det følgende i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet:
«Loven gir ikke nødvendigvis hensiktsmessige regler for moderne skifteoppgjør, og den kan være vanskelig å forstå. Departementet er derfor av den oppfatning at den er moden for en fullstendig revisjon.»
Arveloven er av yngre dato enn skifteloven, men det er et større mangfold i hvordan folk lever livene sine siden vedtakelsen av arveloven i 1972.
Selv om det er foreslås noen endringer i arveretten, vil regjeringens lovforslag i all hovedsak innebære en videreføring av dagens regler.
– Lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn. Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) i en melding.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Nå blir det 16.000 kroner i «vrakpant» på over 400.000 biler
Denne våren har det skjedd noe spesielt med strømprisene
Fra juli får pensjonister og uføre utbetalingsmeldinger i posten igjen
