Det skrives mye negativt om forbrukslån i media. Det dras frem det ene skrekkeksempelet etter det andre. Siden lån uten sikkerhet har et relativt høyt rentenivå, kombinert med aggressiv markedsføring, lempes skylden ofte over på långiveren – som selvfølgelig aldri burde ha lånt ut penger i disse situasjonene.
Artikkelen er produsert av Kent Rammen i Finanssans.no.
Selv om det nødvendigvis ikke alltid er det beste alternativet, er det for mange det eneste alternativet.
Ingen er tjent med mislighold av gjeld
Verken banken eller låntaker er tjent med at lånet misligholdes.
Siden forbrukslån er et lån uten sikkerhet, vil bankene som regel tape store deler av det utestående beløpet hvis kunden ikke gjør opp for seg.
Låntakeren ender opp med betalingsanmerkninger, noe som gjør det vanskelig å ta opp nye lån, tegne forsikringer, strømavtaler og mobilabonnement.
Bankene forsøker å unngå å låne ut til dårlige betalere ved å foreta en kredittvurdering. Vurderingen baserer seg på blant annet på brutto årsinntekt, gjeld og alder, andre demografiske opplysninger.
Tallene i siste års selvangivelse viser ikke alltid et riktig bilde av økonomien til kunden, ettersom det ikke er i sanntid. Banken er derfor avhengig av at kunden oppgir korrekte opplysninger i søknadsskjemaet, noe som ikke alltid viser seg å være tilfelle.
Feilaktige opplysninger på blant annet gjeld, kan skyldes enten ubevisste eller bevisste feil. Problemet er at bankene ikke kan dobbeltsjekke at opplysningene faktisk stemmer.
Er forbrukslån en sikker vei til betalingsproblemer?
I følge SIFOs rapport; Finansiering av forbruk og betalingsproblemer, er arbeidsløshet hovedårsaken til at folk får betalingsproblemer. Et plutselig fall i inntekter gjør at det tar tid å redusere kostnadene, noe som heller ikke alltid lar seg gjøre.
Undersøkelsen viser også at det var manglende kontroll på egen økonomi og lånet størrelse, som endte med at de fikk betalingsproblemer.
Disse to årsakene henger til dels sammen. Man tar rett og slett opp mer lån enn hva man kan betjene.
De fleste løste betalingsproblemene ved å redusere forbruket, men omtrent like mange «løste» problemet med unnlate å betale regningene.
De som måtte ty til lån, fikk dette ved hjelp av venner og familie. Overraskende nok ble det benyttet kredittkort fire ganger så mye som å ta opp et forbrukslån.
En kan si at et forbrukslån i seg selv ikke vil føre til betalingsproblemer, så lenge man har en god oversikt og kontroll på egen økonomi.
Lånet kan riktignok være med på å forsterke de økonomiske problemene.
Hva er løsningen på problemene?
Et fungerende gjeldsregister og mindre aggressiv markedsføring, kombinert med innføring av privatøkonomi som fag på ungdomsskolen, vil føre til at færre havner i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av forbrukslån.
Hovedårsaken til betalingsproblemer; arbeidsledighet, kan dempes ved å innføre obligatorisk låneforsikring.
I mellomtiden er det viktig at kundene sammenligner tilbud fra flere banker, og ikke går for første og beste tilbud.
Man kan ta i bruk finansagenter, eller få oversikt banker og gjøre jobben på egenhånd – for eksempel her.
Sistnevnte er ofte det beste valget ettersom finansagenter kun innhenter lånetilbud fra banker de samarbeider med.
