Den totale forbruksgjelden økte med 1,8 mrd. i september, og utgjør nå 157,7 mrd. Forbrukslån økte med 1,0 mrd. i samme periode og har økt med 5,8 mrd. siden oktober i fjor.
Forbruksgjelden siste måned
1. oktober var den totale forbruksgjelden i Norge på 157,7 mrd. som er en økning på 1,8 mrd. (1,2%). Bruk av kredittkort økte med 0,7 mrd. (1,0%). Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) er uforandret fra forrige måned, og utgjør 28,0 mrd. Den rentebærende kredittkortgjelden økte med 0,5 mrd. (1,2%). Forbrukslån økte med 1,0 mrd. (1,2%).
– Økningen i rentebærende kredittkortgjeld kan skyldes at en del velger å nedbetale over tid, slik at de også kan betale andre regninger. Dette sammen med den markante økningen i forbrukslån tyder på at en del ikke lenger har noe sparepenger å trekke på, og dermed må ta opp lån for å dekke ulike utgifter, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon Svein Ove Karstensen.
Forbrukslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden økte med 1,5 mrd. (1,2%) pga. økningen i både forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld.
Betalingskort utgjør 1,0 mrd. som er en økning på 0,1 mrd. fra forrige måned.
Forbruksgjelden siste 12 måneder
I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 7,4 mrd. (4,9%). Forbrukslån har økt med 5,8 mrd. (7,1%) og kredittkortgjeld har økt med 1,5 mrd. (2,2%). Betalingskort er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor.
Den rentebærende kredittkortgjelden er redusert med 3,0 mrd. (-6,7%), samtidig som den rentefrie bruken av kredittkortgjeld har økt med 4,4 mrd. (18,6%). Samlet rentebærende forbruksgjeld har økt med 2,8 mrd. (2,2%) siste tolv måneder.
– Det er positivt at den rentebærende kredittkortgjelden har blitt redusert siste tolv måneder, men den store økningen i forbrukslån gir grunn til bekymring. Økningen i forbrukslån er nesten dobbelt så stor som nedgangen i rentebærende kredittkortgjeld. Det er viktig at folk har god kontroll over egen økonomi, slik at en ikke får betalingsproblemer senere, sier Karstensen.
