Høyesterett har nå avsagt dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. – En svært viktig dom som trygger norske forbrukere, sier Forbrukerrådets direktør.
Med bankID kan du logge deg inn i nettbanken og andre steder. Du kan også bruke bankID til for eksempel å sjekke resepter og signere dokumenter.
For at du skal unngå misbruk av din bankID, må passord og kodebrikke aldri deles med andre.
Så er spørsmålet mange har lurt på: Hvem er ansvarlige hvis din bankID likevel blir misbrukt?
En dom i Høyesterett fredag kan legge føringer for det. Der ble nemlig en mann frifunnet for et erstatningskrav fremsatt av en bank som hadde utbetalt et forbrukslån på 100.000 kroner til personer som hadde misbrukt mannens bankID.
Det var ukjent hvordan misbrukerne, hvorav den ene var kollega til offeret, hadde fått tilgang til passordet. Men Høyesterett kom frem til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at dette hadde skjedd som følge av uforsiktig opptreden fra bankID-innehaverens side.
Annonse:
Kodebrikken hadde mannen oppbevart i et ulåst skap på jobben, også mens han var borte på ferie, og dette mente Høyesterett at mannen kunne bebreides for.
Likevel valgte retten å legge vekt på at banken hadde valgt å inngå avtale om lån med et beløp som for enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på bruk av bankID.
I domsavsigelsen står det at banken hadde muligheter til å foreta ytterligere kontrolltiltak før den utbetalte lånebeløpet.
Forbrukerrådet: – Hovedansvaret for svindel ligger på banken
Forbrukerrådet, som var partshjelper for mannen i saken, mener avgjørelsen i Høyesterett bidrar til å klargjøre de rettslige utgangspunktene som gjelder ved krav om erstatning etter misbruk av bankID.
Direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket. Foto: Forbrukerrådet
— Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier Inger Lise Blyverket, direktør for Forbrukerrådet, til egne nettsider.
— Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, legger hun til.
Kollegaen til offeret hadde tatt opp mange små lån på til sammen 1,5 millioner kroner i mannens navn, men saken som ble behandlet i Høyesterett gjaldt kun ett av lånene, på rundt 100.000 kroner.
Dersom du blir svindlet av noen som har fått tak i din bankID, har du frem til nå kunnet bli stående ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet til banken, selv om svindleren har tilstått og er dømt. Det er dette dommen nå endrer på, ifølge Forbrukerrådet.
— I praksis betyr det at Høyesterett har slått fast at hovedansvaret for svindel ligger på banken. Det skal mye til for å velte ansvaret over på privatpersonen. Grunnen til det er at banken har valgt et system som har en viss risiko. Når noen misbruker dette systemet, er det strengt tatt noe banken visste kunne skje og da må de ta ansvaret, sier direktøren for Forbrukerrådet.
Finans Norge er ikke nødvendigvis enig i at denne domsavsigelsen får konsekvenser for andre.
– Vi må lese dette grundig og vurdere om det får konsekvenser utover saken. Den vurderingen har vi ikke tatt ennå, skriver informasjonsdirektør Tom Staavi i en epost til Pengenytt.
Les også: Regjeringen vil ha en omfattende endring av folketrygdens ytelser til etterlatte
Dette skjedde:
- Easybank ASA mottok 7. mars 2017 elektronisk søknad om et forbrukslån på 100.995 kroner. Lånet ble innvilget samme dag. Ved signering av låneavtalen ble bankID tilhørende A, utstedt av DNB, benyttet.
- Det viste seg senere at As bankID var misbrukt av B og hans ektefelle C, etter at de, uten at A var kjent med dette, hadde fått tilgang til kodebrikke og passord.
- Lånet ble 9. mars 2017 utbetalt til en konto i Sparebank 1 SR-Bank som sto i As navn, men som ekteparet BC hadde opprettet. Beløpet ble straks ført videre til en konto tilhørende C.
- Innvilgelse og utbetaling av lånet skjedde utelukkende etter elektronisk kontakt mellom ekteparet BC og Easybank. Banken bygget på at As bankID var benyttet, uten å foreta ytterligere kontroll av om avtalen faktisk ble inngått av ham.
Kilde: Domsavsigelsen fra Høyesterett
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Huseier åpnet ikke Digipost – Må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt til kommunen
Nå skal bankenes robotrådgivere autoriseres, som de første i verden
