59 prosent svarer de kommer til å spare mer eller like mye i 2023 som i 2022. I så fall ligger det an til vesentlig lavere forbruk, mener banksjef.
I en spørreundersøkelse gjort av YouGov for OBOS-banken sier 24 prosent av de spurte at de kommer til å spare mer eller begynne å spare i 2023, mens 35 prosent sier de kommer til å spare like mye i 2023 som i 2022.
Kun 15 prosent sier de kommer til å spare mindre, mens 12 prosent sier de ikke kommer til å spare.
– Ved første øyekast kan det se litt rart ut. Det vil høyst sannsynlig bli mer krevende å sette til side penger i 2023, på grunn av økt rente og høy prisvekst. Det kan imidlertid tolkes som om at mange ser behovet for å sette til side mer enn før. Det understøttes av at hele 59 prosent sier de først og fremst sparer til uforutsette utgifter eller hendelser, sier administrerende direktør i OBOS-banken Øistein Gamst Sandlie.
Om så skulle bli tilfelle, ligger det an til at forbruket vil falle markert tilbake mener Sandlie.
– Det er positivt at folk tror de skal, og forhåpentligvis klarer, spare mer. Alt annet like betyr imidlertid det at forbruket vil kunne gå vesentlig ned i 2023, gitt økte faste nødvendige kostnader og økt sparing. Da må folk stramme inn på øvrig forbruk, sier Sandlie.
– Vi er dessverre i en tid da det er viktigere enn før å ha en økonomisk buffer. Plutselig kan man få en strømregning som er vesentlig høyere enn man trodde man ville få, og større innkjøp og utgifter er også dyrere enn før grunnet en kraftig prisvekst på flere varer, fortsetter Sandlie.
På spørsmål om hvor mye man klarte å spare i 2022 sa 35 prosent at de ikke hadde spart noe, eller under 10.000 kroner.
27 prosent hadde spart mellom 10.000 og 50.000 kroner. 15 prosent hadde klart mellom 50.000 og 100.000 kroner, mens 9 prosent hadde klart å spare mer enn 100.000 kroner.
– I de tidene vi er i nå så er det å anbefale å ha en buffer, gjerne tilsvarende en månedslønn eller mer. Samtidig skal man ha respekt for at det er krevende for mange å sette til side penger slik situasjonen er nå, sier Sandlie.
Ordinær sparekonto eller bufferkonto er den vanligste formen å spare på, 59 prosent sier de sparer her, fulgt av 40 prosent i fond og aksjer. Her var flere svar mulige.
– En bufferkonto eller sparekonto er fornuftig som den første delen av sparingen. Når du har bygget opp en buffer du er komfortabel med, kan du vurdere om du eventuelt vil sette penger i fond eller aksjer, men da kun om du har en litt lengre tidshorisont. Ekstra nedbetaling på lån kan også være et alternativ om du har rom for det, avslutter Sandlie.
