Finanstilsynet har i dag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om en ny utlånsforskrift. Den vil gjøre det vanskeligere å få lån, samt senke maksimalgrensen for samlet gjeld.
Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften, og skal omfatte alle lån fra finansforetak til privatpersoner, ifølge en melding fra Finanstilsynet.
Det foreslås blant annet at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån.
Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås dessuten redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån.
Finanstilsynet mener dette trengs da den samlede gjelden i norske husholdninger er på et høyt nivå målt som andel av disponibel inntekt, både historisk og sammenlignet med andre land.
En stor del av den samlede husholdningsgjelden er i husholdninger med svært høy gjeldsgrad, og dette utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet, mener tilsynet.
Les også: Huseier åpnet ikke Digipost – Må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt til kommunen
Frykter at gjeldsgraden skal øke fremover
Finanstilsynet tror det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån.
Dette fordi rentenivået er svært lavt og høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig.
Annonse:
Lån til husholdninger med pant i annet enn bolig er ikke omfattet av gjeldende boliglånsforskrift eller forbrukslånsforskrift. Det er imidlertid den samlede gjelden til husholdningene og fordelingen av denne mellom husholdninger som først og fremst har betydning for finansiell stabilitet.
Husholdningers lån med pant i biler og fritidsbåter mv. utgjør, på linje med usikret kreditt, en liten del av den samlede husholdningsgjelden.
Slike lån, som låntakeren ofte har sammen med annen gjeld, kan likevel bidra til en betydelig risiko hos sårbare husholdninger og har dermed også betydning for finansiell stabilitet, mener tilsynet.
Les også: Flere tusen husstander og bedrifter får nytt postnummer 1. oktober
Foreslår flere endringer fra dagens regler
Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
Finanstilsynet tilrår videre at kravene i gjeldende boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger.
Dette kan mest hensiktsmessig oppnås ved å stramme inn på kravet til låntakerens maksimale gjeldsgrad og bankenes adgang til å fravike forskriftens krav i enkeltsaker, mener tilsynet.
Finanstilsynet foreslår blant annet følgende endringer:
- Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
- Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
- Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).
- Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.
- Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Har du solgt en arvet bolig? Ikke glem dette fradraget
Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt
Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk
1,2 millioner nordmenn har så langt i år endret skattekortet sitt for å unngå korona-restskatt
Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Antall nordmenn som kjøper tjenester svart har mer enn halvert seg på ti år
